Risørhuset og grensesetting
De borgerlige partier fikk ikke bystyrets flertall med på å be rådmannen legge fram en prioriteringsliste over utbedrings- og rehabiliteringstiltak for Risørhuset. Av vårt forslag fremgår at hensikten var at bystyret skulle ha mulighet til å prioritere "ut fra nødvendighet og hva som gir mest mer-kultur for pengene".
Nå valgte likevel de fleste representantene på borgerlig side å stemme ja til tilleggsbevilgningen på kr 11,4 millioner. Total kostnad for utbygging/rehabilitering er beregnet til 27 millioner. Fylkeskommunen bidrar trolig med totalt 3 millioner. Vi antar sluttregningen passerer 30 millioner med god margin, så bystyret må nok bla opp mer.
Vi stemte sammen med fire andre borgerlige representanter nei til tilleggsbevilgningen fordi vi synes beslutningsgrunnlaget var for tynt. Alle er enige om at Risørhuset er og skal være en svært viktig kulturarena og at vedlikehold og rehabilitering er nødvendig.
Spørsmålet var altså økonomisk omfang og beslutningsgrunnlag. Den vedtatte merinvesteringen får ubønnhørlig konsekvenser for kommunal drift, sannsynligvis i form av enda tøffere tak på Frydenborgsenteret og i skolen. Derfor bør vi tvinge oss til grundigere å vurdere nødvendigheten av alle investeringer og låneopptak, ikke minst fordi det er fellesskapets penger vi bruker.
Vi må være sikre på at hele beløpet er vel anvendte penger og lete etter innsparinger. At "inndekning" skjer gjennom forskyvning av bl.a. ENØK-tiltak, er en fattig og kortsiktig trøst. Hva kunne vi fått av kulturhusutbedring for f.eks. 18-20 millioner i stedet for langt oppunder 30? Det burde vi ha visst. Og vi er redd det ikke stopper der.
Dag Jørgen Hveem og Willy Thorsen