Ikke bare er det nåværende veidekket et historisk dokument i seg selv; det er også et varemerke for byen, og en estetisk signatur – prikken over i-en i et gjennomført uterom med historiske linjer både forover og bakover. Er vi virkelig villige til å ofre brolegningen vår og erstatte den med historieløs svart asfalt bare for å tekkes bilister?
Det er i så fall hakket mer enn underlig, med tanke på at man i resten av sentrum ønsker å redusere gjennomgangstrafikk til et minimum, og derfor har senket fartsgrensene og satt inn diverse tiltak for å gjøre det mindre attraktivt for bilister å velge disse veiene. Når man nå sier ja til å asfaltere bak Bragernes kirke, er det intet mindre enn en falitterklæring for trafikkreduksjonen i sentrum.
Samtidig vil tiltaket ha lite å si for selve sentrumshandelen; det eneste som sannsynligvis vil øke gjennom et slikt tiltak, er gjennomgangstrafikken i de sentrumsnære gatene på Bragernes. Jeg kunne foreslå en rekke tiltak som ville være langt bedre for byen. Økt vintervedlikehold ville gjøre brolegningen tryggere å kjøre på om vinteren, noe som har vært et sentralt ankepunkt mot det eksisterende veidekket. Det å stenge deler av området for biltrafikk og i stedet legge til rette for andre kjøreruter, er også en mulighet.
Av og til må praktiske hensyn gå foran historiske, men på dette området er det altfor enkelt å konkludere med at asfaltering er det beste løsenet. Her lukter det igjen av den sammen “fort og gæli”-taktikken som dessverre har fått lov til å råde i altfor mange saker i denne byen gjennom foregående tiår, og som er noe av årsaken til at vi en gang ble påført stempelet harry. Har brolegningen ligget der siden 1900, har vi sannelig tid til å snu oss rundt og tenke en gang til før vi fjerner den med et enkelt pennestrøk.
Det nye Drammen fortjener kvalitet i sitt uterom, og kvalitet fordrer bevissthet, både historisk, samtidig og for fremtiden.
Ida Marie Brown
Organisatorisk nestleder, Drammen Venstre