Hele leserbrevet:
DRIFT AV IDRETTSANLEGG PÅ ATLANTEN
Det har for ikke så lenge siden vært gjennomført to store oppføringer av idrettsanlegg på Atlantenområdet, nemlig Atlanterhavsbadet og Atlanten Kunstisbane. Ved siden av Atlanten stadion, innendørs fotballhall, videregående skole og ungdomsskole framstår dette område til sammen som et kraftsenter innenfor barn og unges idrett- og kulturutøvelse. Man kan også se på området som et lite opplevelsessenter for tilreisende til byen. Framstår totaltilbudet som et samlende tilbud utad?
Atlanterhavsbadet er en helårsaktivitet og er et meget godt tilbud til regionens innbyggere også når de klimatiske forhold er ille. Det samme kan ikke sies om Atlanten Kunstisbane. Det er da også tatt til orde for at dagens løsning med isbane uten tak er vanskelig å drive med overskudd med utgangspunkt i blant annet vanskelige klimatiske forhold. Det forbauser meg at dette tas med som argumentasjon nå i den pågående politiske behandlingen da det vel har vært godt kjent gjennom alle tider at værforholdene på vinterstid kan være vanskelige på nordvestlandet.
Det er en kjensgjerning i dag at mange kommuner satser store summer på utvikling av såkalte opplevelsestilbud knyttet opp mot reiselivsnæringa. Ved siden av å oppfylle innbyggernes primære aktivitetsbehov så spiller anlegg som badeland og kunstisbane etter hvert også en ikke uvesentlig rolle som premissleverandør for utvikling av reiselivsnæringa i Kristiansund. Utviklingen av disse nye typer tjenester medfører, etter min mening, store krav til markedsføringskompetanse, serviceledelsekompetanse og organisatorisk kompetanse.
Samhandlende og Nyskapende er to sentrale verdibegrep som er nedfelt i kommunens overordnede verdisett som enhetene skal jobbe utfra. Videre står det i strategisk næringsplan som er utarbeidet for kommunene Kristiansund og Averøy at regionen ønsker å fremstå som et av Norges ledende reisemål, som senter for kompetanseutvikling på Nordmøre og senter for etablering av kulturbasert næringsliv.
Med stadig nye økonomiske utfordringer oppstår spørsmålet om dagens totalsportsanlegg kan samhandles og videreutvikles på en bedre måte enn i dag. Kanskje kan det integreres mer mot totale kultur- og sportopplevelser som samlet sett vil utgjøre et bredere og komplementært totalkonsept (utligne sesongsvingninger blant annet).
Nye kriterier for gode driftsløsninger og utviklingsløsninger innenfor idrett-kultur-friluft vil derfor etterspørre nye former for organisering og styring. Et godt samarbeid med andre aktører i området og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker vil være viktig. Tiltakene vil kunne gi en bedre brukeroversikt som igjen kan være fundamentalt i senere utredninger som kan omfatte benchmarking eller konkurransestyrking.
Eksisterende virksomhet knyttet oppimot kunstisbanen er i dag organisert som aksjeselskap. Idrettsparken er organisert som en kommunal enhet. Er dette hensiktsmessig? For å ta ut stordriftsfordelen her bør det etter mitt syn etableres et overordnet faglig organ som tar for seg strategisk og målrettet planstyring overfor driftsansvarlig på de ulike arenaene.
En modell kan tenkes hvor en direkte, faglig styringsgruppe på 3 personer nedsettes hvorav leder hentes fra politisk ledelse og underlegges formannskapet. Øvrige to medlemmer må hentes utenfra for å sikre faglig integritet og tyngde.
Med egen faglig styringsgruppe vil det påløpe honorarer men til gjengjeld vil en kunne sette resultatkrav til et fagkompetent styre som vil kunne være en viktig medspiller innenfor strategiarbeid og nettverksbygging.
Idrettsanleggene ved Atlanten bør søkes ytterligere samordnet og effektivisert for en best mulig utviklingsorientert drift.
Toivo Brennløkken
Kristiansund Venstre