Norge i miniatyr
På mange måter er Ringsaker med sine drøyt 33000 innbyggere et Norge i
miniatyr. Vi har et variert næringsliv med industri, jordbruk, skogbruk,
turisme, kultur og servicenæringer av mange slag. På andre områder så
skiller vi oss litt ut fra “snittet” i Norge. Vi har en høyere andel
eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet, og vi har en høyere andel
uføretrygdede under 45 år. Dette er det viktig å ha kjennskap til fordi
det gir Ringsaker en ekstra utfordring. Samhandlingen må ta hensyn til
disse fakta og prioritere deretter.
Langsiktig hardt arbeid og økt satsing på lærerkompetansen er resepten for å lykkes
Det er flere med lav utdanning i Ringsaker enn i landet for øvrig, og
det er flere som ikke fullfører videregående skole. Dette er alvorlig.
Det satses nå sterkt på innholdet i førskolen og barneskolen i kommunen.
Vi forsøker tidlig intervensjon der det trengs, noe som har vist seg å
være særdeles viktig for videre læring. Det betyr at vi må forvente en
klar bedring på sikt, og vi ser heldigvis at den økte innsatsen nå gir
læringseffekt i barneskolen. Dette må ta tid, det er ikke mulig med
raske løsninger. Langsiktig hardt arbeid og økt satsing på
lærerkompetansen er resepten for å lykkes. Det er derfor sterkt
beklagelig at den rødgrønne regjeringen straffer Ringsaker med reduserte
overføringer til barnehagene, via rammetilskuddet, som følge av lav
utdanning i kommunen. Dette er for meg helt ubegripelig, og jeg kan ikke
forstå at statsråd Navarsete fra Senterpartiet kan forsvare en slik
praksis. Det er et dårlig politisk håndverk. Tvert i mot skulle kommuner
med lav inntekt og lav utdanning få økte overføringer til barnehagene,
nettopp for å styrke innholdet og bidra til å stimulere utdanning. Det
hadde vært samarbeid og samhandling i praksis mellom kommune og stat.
Kreve samhandling og nytenkning
Vi vil i de kommende årene bli mange flere eldre. Prognosene viser at
alderen 80+ vil øke med 150 % til år 2050. I Ringsaker vil økningen bli
sterkere. I dag er det om lag 5 yrkesaktive pr. pensjonist i Norge og om
40 år vil det være 2,5 yrkesaktive pr. pensjonist. Det betyr også at det
vil være en større del av arbeidsstyrken som arbeider innen
helserelatert omsorg, kanskje dobbelt så mange som i dag. Det vil kreve
samhandling og nytenkning. Uten det vil vi mangle penger, kompetanse og
ledige hender til noe av det aller viktigste i samfunnet, trygg omsorg
og velferd.
Mange oppgaver må løses av den enkelte og de nærmeste
Det er og vil være et offentlig ansvar å sørge for et velfungerende
helsetilbud, men det fratar ikke den enkelte å sørge for sin egen helse.
Vi kan heller ikke regne med at det offentlige kan bistå i alle
tilfeller der vi trenger bistand og hjelp. Mange oppgaver må løses av
den enkelte og de nærmeste, familie og venner. Når det gjelder
samhandlingsreformen har det til nå vært mest fokus på å ta imot ferdig
behandlede pasienter fra sykehus og å etablere kommunalmedisinsk senter
i Ringsaker. Den prosessen er i full gang og styres godt både
administrativt og politisk.
Behøver ikke å koste all verden
Minst like viktig er det å fokusere på forebyggende helsearbeid, og
det er mangfoldig og rommer så mye. Barnehage, førskole og barneskole er
viktige møteplasser der barn og unge lærer fysisk aktivitet som gir
positive helsegevinster resten av livet. Derfor er det så viktig at vi
styrker det faglige innholdet i barnehager og barneskole, og bygger
skoler som har utearealer som gir muligheter for fysisk utfoldelse. Det
er kanskje den aller viktigste formen for forebyggende helsearbeid som
kommunen kan bidra til, og det behøver ikke å koste all verden. Dette må
det fokuseres på nå når vi i Ringsaker er i ferd med å bygge flere nye
barnehager og barneskoler, det er samhandling i praksis.
Setter vi “folk først”, har vi muligheten for å lykkes
Morgendagens helseutfordringer kan ikke løses på samme måte som i dag.
Større ansvar for egen helse må skje der vi bor, altså i kommunen. Det
er bakgrunnen til samhandlingsreformen. De kroniske sykdommene som
Diabetes, Kols, Demens og Psykiske lidelser vil dominere og ta stadig
større del av ressursene både økonomisk og personellmessig. Derfor er
det helt nødvendig at både offentlige og private aktører samhandler i
ordets bredeste forstand. Da setter vi “folk først”, og da har vi
muligheten for å lykkes.
Morten Andersen
Venstre