I naturen finnes ikke belønning og straff — det finnes bare konsekvenser

Jordkloden trenger ikke botox, den trenger detox, skriver Margrethe Motzfeldt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

satelittbilde jorden

Foto: microsoft

Som barn blir vi opplært til at gode handlinger gir belønning, mens dårlige handlinger gir straff. Bestemmelsen av hva som er rett og galt blir definert av mennesker rundt oss. I den situasjonen vi nå står i er det ikke lenger menneskets mening av rett og galt som råder — det er naturens.

Eventuelle usikkerheter om den globale oppvarmingen virkelig er menneskeskapt, er for meg irrelevante. Natur- og samfunnsfaktorer henger uløselig sammen, og dagens samfunn er preget av drastisk overforbruk.
Det viktigste vi kan skape er et holdbart forbruk før kredittkrisa tar oss. Naturen er en vanskelig kreditor å forholde seg til. Renten den vil kreve er uviss. Det eneste vi virkelig vet er at vi MÅ betale.

Så hvor lenge kan vi trygt forurense miljøet, hvor mye av et fossilt brennstoff kan vi brenne og hvor mye av et giftstoff kan vi ta i bruk uten at det truer vår helse? Svaret er enkelt — minst mulig. Så mens staten pålegger industrien å gå i seg selv og finne nye, bedre og mer effektive måter å drive på, bør også vi i enkeltpersoner forsøke å finne nye, bedre og mer holdbare måter vi kan drive på.
Vi mennesker er lokket av liten innsats mot stor gevinst. Jeg skulle ønske det fantes en mirakelkur mot klimaendringene også. Men jordkloden trenger ikke botox, den trenger detox. Helt siden den industrielle revolusjon har CO2-utslippene i verden vært skyhøye. Det er nærere 150 år med alvorlig overforbruk vi må begynne å rette på. Nå har vi kunnskapen til å gjøre disse endringene, men er vi villige?

I USA herjer nå lyspærekrigen. Det kommende forbudet mot glødelampen til Edison vekker stor oppsikt. Her hjemme burde det herjet en oljekrig. Statoil lanserer sine nye store oljefunn med løfte om en storslagen fremtid, ved å ta i bruk naturens fortid. I et land med så vill og variert natur som Norge burde olje vært avleggs. Oljeplattformene er ikke synlige i det daglige, og derfor plager det oss ikke. Vindmøllemotstanden er langt større enn oljemotstanden. Er denne motsanden berettiget? Skal de estetiske hensyn gå foran de funksjonelle?

Venstre vil jobbe for at det skal bli enklere å leve miljøvennlig fremfor å tvinge det frem. Det virker kanskje latterlig å foreslå små ting som elbil, og bedrede sykkelstier, men sannheten er at det er nettopp slike små og enkle endringer som kan være løsningen.

* Ved å redusere og resrkulere, vil du være med på å minke behovet for utnytting av råvarer. Det krever mindre energi å lage nye produkter av resirkulert råstoff enn å bruke nytt råstoff.
* Ved å sykle til jobb sparer du, i følge Transportøkonomisk institutt, 4 kr per km du sykler. Årsaken til dette er at litt ekstra fysisk aktivitet reduserer risikoen for å pådra seg alvorlige sykdommer. Studiene sier også at folk i fysisk aktivitet er friskere — og derav sjeldnere borte fra jobben.
* Ved å ta buss til jobb vil du og de andre passasjerene sammen spleise på utslippene bussen har.
* Ved å bruke kortprogrammet på oppvaskmaskinen kan du spare opptil 1,5 kWh per oppvask. Dette er til og med mindre ressurskrevende enn å vaske opp for hånd. Slikt merkes raskt på strømregningen.
* Ved å bytte dusjhode vil du iløpet av en femminutters dusj bruke omtrent 25 liter mindre varmt vann. Det utgjør et redusert energiforbruk på rundt 1 kwh per dusj. Om en familie fem minutter hver dag, vil et sparedusjhode til 300 kroner kunne redusere energiregningen med godt over tusenlappen i året.
* Ved å bruke lysbryteren vil man kraftig kunne redusere strømforbruket. Earth Hour er en god indikator på dette. I Østfold reduserte vi vårt energiforbruk med opp til 7,83 % Likevel er det mange som lar glødelampa lyse selv om de ikke er i rommet, og spesielt mange som lar lyset lyse på kontoret.

Disse endringene er små, og knappest nok merkbare i vår hverdag. Men samlet utgjør de store forskjeller i behovet for produksjonen av elektrisitet, og utnyttelsen av råvarer.
Enten tar vi klimautfordringene seriøst og beslutter umiddelbart tiltak som vil virke latterlige om katastrofen ikke slår til, eller vi gjør ingenting og taper alt i tilfelle katastrofen slår til. Naturen begår ikke feil — det må ikke vi gjøre heller.

Margrethe Motzfeldt

Foto: Pål Rognstad

Margrethe Nettelhorst Motzfeldt
Østfold Venstre

Innlegget er å lese i Moss Avis lørdag 21. april.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**