Vestpå og nordpå i Norge har vi opplevd at korpsene er på plass i havna for å spille når hurtigruta eller cruiseskip fullastet med turister, ankommer.
I forhold til antall innbyggere er Norge det landet i verden med flest aktive korpsmusikere. Dessverre er korpsbevegelsen i tilbaketog i hele landet. Siden toppen i 2004 har antallet skolekorpsmusikanter sunket fra vel 30.000 til 18.000-19.000. Her i distriktet leser vi i lørdagens ØP at korpset i Stavern sliter med rekrutteringen og at byen blir uten sitt skolekorps 17. mai.
I ettermiddag den 22. april 2012 har jeg vært på vellykket og flott vårkonsert med Tjodalyng skolekorps. En stor opplevelse! Men også i dette korpset skulle en gjerne hatt ennå flere aspiranter. Det er så mye som kaller på barnas og ungdommens interesser, og det krever betydelig innsats både av barn og foreldre for å holde korpsene i gang.
Hva er så oppskriften på å holde rekrutteringen oppe og få større oppslutning til korpsene? God pedagogisk og musikalsk ledelse og stor dugnadsinnsats fra foreldre og ildsjeler er og blir viktig. Frivillig arbeid må verdsettes og få oppmuntring, men økte kommunale tilskudd er dessverre ikke noe alternativ i disse innsparingstider. Men kanskje bør skolemusikken være en del av musikkundervisningen på skolen igjen, noe det har vært prosjekter på tidligere ("Spillopp").
Oppfordringen til skolekorpsene må være ikke å gi opp. Vi har trender, og ofte er det at interesser går
i bølgedaler. Skolemusikkorpsene i Norge er en vesentlig utdanningsinstitusjon som rekrutterer musikere til det profesjonelle musikklivet. Korpsbevegelsen er vel verd å ta vare på, ikke bare for å redde 17. mai-feiringen, men også fordi den tilbyr barn og unge en ypperlig kombinasjon av musikkopplæring og sosialt samvær.
Karin S. Frøyd
Larvik Venstre