Taletiden ble innkortet i løpet av Landsmøtet, så opprinnelig tiltenkt tekst måtte legges til side, og spontan tale ble avholdt. Beate M. Johnsen brukte taletiden til å sette Venstres Velferdspolitikk ut i praksis. Landsmøtet måtte utøve fysisk aktivitet og klemme på hverandre for å kjenne på hva politikken vil si i praksis. Opprinnelige tale, med enkelte tilføyelser finner du her:
Jeg har tro på den enkeltes evne til å satse på en best mulig livsstil, da dette gir økt velvære, selvbilde og livskvalitet. Dette vil gi et rikt liv fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt, hvor hjelpebehovet reduseres. Dette gir empowerment til den enkelte, og grunnlag for styring av eget liv, sa Beate Marie Johnsen, formannskapsmedlem i Farsund i velferdsdebatten på Venstrelandsmøtet i dag. Hun viste til professor Kåre Hagens innlegg om menneskelig kontakt som det mest helsefremmende tiltaket vi kan ha, og fortsatte:
Følgende tall ble presentert I Danmark for ca.10 år siden:
Fysisk inaktivitet utgjør 7-8 % av alle dødsfall
Fysisk inaktivitet er pr. år årsak til
•2.5 mill. besøk hos allmennpraktiserende lege
•100 000 sykehusinnleggelser
•3.1 mill. fraværsdager fra arbeid
•ca 5000 førtidspensjoneringer
I Norge er det tilnærmet daglig oppslag i media om økende utgiftene i helsesektoren. Utviklingen kan på sikt true velferdsstaten eksistens og utvikling. Hva kan Venstres velferdsmelding bidra med for å motarbeide en slik utvikling? Man kan rette fokus mot kommunens evne og vilje til å sikre et attraktivt bomiljø, for å styrke innbyggernes helse fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt. Dette vil kreve heftige tankeprosesser, og evne til å lage gode planer på flere nivåer, som griper inn i hverandre. Dette krever muligens en hjerne som sjakkspilleren Magnus Carlsen. Venstre bør i velferdsmeldingen rette seg mest mulig mot forebygging og ikke mot det å gi behandling. Forebygging vil gi mindre behov for helsetjenester, i somatikk, psykiatri og rusbehandling. Vi må være i stand til f.eks. og satse mere på “ute barnehager” for å sikre barna fysisk aktivitet og sensible impulser fra tidlig alder. Sanseopplevelser er en grunnleggende faktor for hjernens utvikling. Eks. å bruke fingrene stimulerer hjernen til å ta større områder i bruk. Dette kan styrke barnets evne til å gjennomføre utdannelse. Levekårsindeksen kan dermed økes, sett i lys av at lengre utdannelse gir økt helsegevinst! Skoleveier må tilrettelegges slik at foreldre og barn ser det naturlig å forflytte seg gående eller syklende. Nederland (og Danmark også) er et land som ikke er opphengt i rigide regler for bredden på sykkelstier. De maler rett og slett hver sin side av veien i en annen farge (rød), skiller denne fra veifargen (asfalten) med tykk hvit stripe, og vips er det sykkelsti på hver sin side av veibanen i tettbebygde strøk. Bilene MÅ forholde seg til syklistene, og alltid gi disse forkjørsrett. På denne måten vil sykkelstiene alltid bli brøytet på vinterstid og feid om våren! Hvilken gevinst! Jeg kan love dere at veiene ikke er bredere enn de norske, heller tvert imot.
Argumentene for å legge til rette for et attraktivt bomiljø (dvs. at det er lett å bevege seg gående eller med sykkel), er utallige. Muskelceller kan “huske”. Har du en gang hatt sterk muskulatur skal det lite til for å opparbeide den igjen. Har du ikke opparbeidet muskelceller i tidlig alder, vil det være et tungt arbeid å trene seg opp. Følgene av inaktivitet kan være:
Hjertemuskel reduseres i omfang, blir svakere
Kondisjon reduseres
Fordøyelsesproblemer
Høyt blodtrykk
Forhøyet fare for enkelte kreftsykdommer
Nedsatt sukkerintoleranse
Psykiske problemer eks depresjon
Det er sammenheng mellom fysiske plager og psykiske plager. God planlegging av bomiljøer kan derfor gi mindre behov for tjenester innen psykiatri.
Venstre bør ha fokus på individets mulighet til å føre et liv preget av sunn livsstil, og redusere fokus på behandling. En vinn, vinn situasjon for både borgere og nasjon. Med færrest mulig i “kreftkøen” (som nevnes i velferdsmeldingen), vil vi ikke ha “kreftkø”! Ernæring er i tillegg til fysisk aktivitet, en faktor som med riktig tilnærming og strategi kan gi STOR helsegevinst både fysisk og psykisk. Før i tiden spiste man sild og poteter. En enkel kost, men uovertruffen når det gjelder ernæringsverdi! I Fædrelandsvennen 12.04 skriver Berit Johannessen (1.amansuensis i helsefag) og Ingjerd Skagestad (Psykolog), hvor viktig ernæring er for den psykiske helse. De antyder at lite kunnskap på området kan ha sammenheng med legemiddelindustriens dominerende rolle og profittinteresser. Det gir høyere profitt å behandle mennesker, enn å gi dem redskaper hvor sykdom og plager i størst mulig grad kan unngås. Med å styrke god kommunal planlegging på tvers av sektorer, samt sette fokus på individets mulighet og evne til å lage seg en hverdag preget av gode vaner, kan det oppnås store helsegevinster, og samfunnsøkonomiske fordeler. Jeg har tro på den enkeltes evne til å satse på en best mulig livsstil, da dette gir økt velvære, selvbilde og livskvalitet. Dette vil gi et rikt liv fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt, hvor hjelpebehovet reduseres. Dette gir empowerment til den enkelte, og grunnlag for styring av eget liv.