Hverdagsrehabilitering et viktig satsingsområde

Møre og Romsdal Venstre hadde mange innspill som ble tatt inn i Venstre sitt helsepolitiske dokument “En bedre helsepolitikk for den enkelte” vedtatt på Landsmøtet 2012. Nestleder Ragnhild Helseth holdt et innlegg under velferdspolitisk debatt om habilitering og rehabilitering. Helseth hadde også en kronikk i Tidens Krav om hverdagsrehabilitering 12.04.12.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Ragnhild Helseth LM 2012

Foto: sf

Møre og Romsdal Venstre sine innspill utgjorde en styrking av teksten om habilitering og rehabilitering generelt, og om barnehabiliteringstjenesten og om hverdagsrehabilitering.

I sitt innlegg sa Helseth blant annet at Venstre skal skape en politikk som treffer behovene til barn, til unge, til voksne, til eldre. Og i dagens flerkulturelle samfunn er også etnisitet viktig, der språk og kulturforståelse spiller inn på synet på helse og behandling og hvordan det skal legges tilrette. Videre sa hun at helse må sees i en helhetlig sammenheng der fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle forhold gjensidig påvirker det enkelte menneske, grupper av individer og befolkningen generelt. I forebyggende helearbeid er dette en grunnleggende premiss.

Om barn med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming uttrykte Helseth at disse må særlig vises hensyn. Familier med funksjonshemmede barn trenger god ivaretakelse; mor og far og ikke minst søsken. Avlastningsordninger har i dag for liten kapasitet i forhold til behovet. Likeså må kommunene ha en koordinerende enhet og kompetanse på bruk av Individuell plan. Vi vet at dette ikke er tilfredsstillende i mange kommuner. Lignende situasjon gjelder for mennesker med behov for rehabilitering. Her vil aldersspredning være stor, fra tidlig voksen til eldre. Kommunene trenger tverrfaglig sammensatte team med nødvendig kompetanse inne rehabilitering. I velferdspolitikken er det nødvendig å tro på at folk sin egen aktivitet utløser velferd. Eldre mennesker vil ha ønsker om å klare seg selv og delta i samfunnet så sant ikke sykdom og store funksjonstap setter begrensning. Derfor er hverdagsrehabilitering et solid bidrag til velferd.

Fra kronikken i avisa Tidens Krav refereres:

-Hverdagsrehabilitering er en form for hjemmebasert rehabilitering. Trening og tilrettelegging gjøres i brukerens eget hjem. Metoden er nå i fokus, og har allerede fått oppmerksomhet fra kommunalministerer og fra KS. Hverdagsrehabilitering vil bli et viktig satsingsområde innen rehabiliteringstjenesten.
-For den enkelte bruker som kan nytte seg av tilbudet om hverdagsrehabilitering vil det gi en ny mulighet for å bo i eget hjem flere år av sin alderdom. Nye løsninger innen velferdsteknologi forsterker denne muligheten og må utvikles parallelt.

Kronikk gjenngis i sin helhet her som faksimile fra Tidens Krav 12.04.12:

Ragnhild Helseth. Kronikk hverdagsrehabilitering

Foto: faksimile fra tk 12.04.12

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**