Det er når ord blir til handling at de merkes; det er utfordrende rundt kommunestyrets bord. Harstad Venstre hadde gjennom høstens valgkamp et sterkt fokus på den økonomiske situasjonen Harstad kommune er i, og dette fokuset ble også forsterket i den politiske plattformen som dannet fundamentet for de samarbeidende partiene Ap, Sp, H, KrF og V. Vi har en kommune med gjeld tilsvarende driftsbudsjett, en kommune som har forlenget avdragstiden på lån og brukt momskompensasjon fra investeringer på driftstiltak – og årets underskudd på ca 53 millioner bare understreker våre utfordringer. For å kunne styre skuta videre må den prioriterte oppgaven være å få grep på økonomien; øke inntekter, redusere kostnader og foreta reelle prioriteringer. Enkelt forklart; pengeboka er tom og huset er belånt til over pipa — det nytter ikke å handle på krita.
Vi er ikke alene i vår båt. Livreimen har generelt blitt strammere for norske kommuner, gjelden er tredoblet de siste tolv årene, og kostnadsveksten har vært større enn inntektsveksten. Omtrent 50 kommuner er derfor satt under administrasjon; og havnet på ROBEK-lista. Framtida kommer uten garantier; men skatteinntektenes jamne økning vil sannsynligvis avta, pensjonskostnadene vil sannsynligvis øke og flere eldre gir sannsynligvis større kostnader til pleie og omsorg.
På utgiftssida har Harstad fått kjenne på livet hvilke konsekvenser kostnadskuttene får innenfor skolesektoren. Innenfor omsorg er det også i ferd med å synliggjøres. For Venstre er det viktig gjennom hele prosessen å være bevisst hvilke prioriteringer vi gjør oss. På skole har vi slik vært med på å prioritere innhold og lærertetthet framfor bygninger. Det er likevel slik at skole og omsorg utgjør samlet nærmere 80% av kommunebudsjettet; og det er dermed ikke mulig å skåne disse sektorene fra kutt.
Samtidig ønsker Venstre å fokusere på inntektssida. Befolkningsvekst, skatteøkning, god næringspolitikk er alle stikkord. Venstres mål er å føre en økonomisk politikk som bidrar til en bærekraftig utvikling og som sikrer velferden. Det viktigste formålet med skattesystemet er å bringe inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Gjennom dagens system kommer 64,5% av våre inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten; og her rår kommunal- og regionaldepartementet. Forholdet mellom skatt og rammeoverføringer justeres år for år; i magre skatteår øker rammeoverføringene, mens det i gode skatteår reduseres. Slik vil kommunens inntekt være jamnt over lik år for år. Venstre mener overføringene fra stat til kommune er for små i forhold til de formidable oppgavene vi som kommune er satt til å utføre. Dette må kommuniseres godt "sørover"! For 2012 er overføringene bortimot 1 milliard mindre enn kommunene selv hadde ønsket. I Venstres alternative statsbudsjett tar vi høyde for nettopp det, og øker andelen skatt som beholdes lokalt fra 45 til 50%. Videre ønsker Venstre at all overføring til kommunene kommer som frie midler; det vil si at vi her i kommunen vår kan bestemme selv hva vi vil prioritere. Vi ønsker også å øke inntektsgrunnlaget til kommunene ved å beholde selskapsskatten lokalt, og gi en friere lokal skattøre. Med vårt alternative statsbudsjett kunne kommunene oppnådd alt i alt 440 millioner ekstra kroner.
Harstad kommune er underfinansiert i forhold til våre enorme oppgaver. Venstre krever slutt på den offentlige kommunale armod på inntektssida, og økte statlige overføringer til kommune-Norge!
