Lillehammer har en dyr skolefritidsordning. Lillehammer kommune er dyrest av samtlige nabokommuner. En heltidsplass koster 2436 kroner som er mer enn barnehagens makspris til tross for at oppholdstiden er kortere enn i barnehagen. En dyr ordning kunne eventuelt forsvares med en ekstraordinær kvalitet, men den har vi ikke på Lillehammer. Aktiviteter på SFO er sjelden tematiske, men sporadiske og spontane. De har liten eller ingen sammenheng med skolens øvrige virksomhet. Et stort flertall av de ansatte på SFO på Lillehammer mangler kompetanse på et sentralt område, nemlig det pedagogiske. SFOen i Lillehammer kommune sysselsetter ca 36 årsverk. Ca 22 årsverk, ca 67 %, av det totale, dekkes av personer som har en annen bakgrunn enn det mest nærliggende og relevante, nemlig lærer, førskolelærer eller barne- og ungdomsarbeider. Lillehammer Venstre ønsker å sette fokus på innholdet i SFO, gjerne etter aktivitetsskolemodellen fra Oslo.
Det finnes mye helt entydig og empirisk svært omfattende forskning som viser at lærernes kompetanse korrelerer direkte med elevers læring (eks. Darling-Hammond 1999; Wilson et al 2001). På samme måte finnes det forskning som viser at omsorgspersonalets kompetanse korrelerer med barns trivsel og læring. Blant annet professorene Deynoot-Schaub og Riksen-Walraven (2005) i Nederland har forsket på omsorgen og stimulansen førskolelærere gir til barna sammenlignet med ufaglærte assistenter. Ett av deres funn var at der førskolelærere ser enhver situasjon som en lærings- og stimuleringssituasjon og utnytter den, mangler mange av de ufaglærte denne kompetansen.
I Oslo har skolefritidsordningen endret navn til aktivitetsskolen for å signalisere at det tilbys et mangfold av aktiviteter og alternative læringsformer. Aktivitetsskolen skal støtte opp om barnas faglige, sosiale og personlige utvikling. Det kreves mer av de som jobber på aktivitetsskolen, fordi det som skjer, blir mer som en støtte til den vanlige skoledagen. Oslo kommune har satt i gang betydelige kompetansehevende tiltak for å øke ansattes kompetanse. De ansatte får jevnlig tilbud om ulike fagkurs knyttet til målområdene i rammeplanen og basisfagene for 1.-4. årstrinn. Nå i april ble det for eksempel arrangert et kurs "Aktivt uteliv i Aktivitetsskolen" for de ansatte på SFO. Kurset tok utgangspunkt i kompetansemålene i naturfag og matematikk. Kurset vektla læringsstøttende aktiviteter der elever gjennom lek tilegner seg en forståelse av begreper i naturfag.
Aktivitetsskolen i Oslo har fem målområder hvorav to, "fysisk aktivitet" og "natur, teknikk og miljø" er obligatoriske for alle. Aktivitetsskolen i Oslo har forskjellige aktiviteter hele tiden, en timeplan og grupper som barna må være i. Tilbudet er gjennomtenkt, og pedagogisk og faglig godt forankret. Også andre kommuner, som for eksempel Nittedal, har fulgt Oslos eksempel og er i gang med å utvikle sin SFO.
Oslo-elever har med andre ord fordeler og muligheter som elever på Lillehammer bare kan drømme om. Lillehammer Venstre er, trofast til sin ideologi, opptatt av mulighetenes likhet. Å få til noe tilsvarende på Lillehammer burde ikke være på noen måte umulig.
Det kan videre tenkes at kommunen kobler inn andre aktører til å styrke SFOs tilbud. Idrettslag og kulturskolen kan være aktuelle aktører som kan trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen av en mer innholdsrik SFO preget av kvalitet og mangfold. Et større tilbud på aktiviteter før kl 16:30 vil også hjelpe barnefamilier i en tidsklemme og være et lite positivt bidrag også i et miljøperspektiv.
På bakgrunn av dette foreslår Venstre at kommunestyret fatter følgende vedtak:
1. Fagutvalget for utdanning og oppvekst får mandat til å se nærmere på kvaliteten ved og innholdet i SFO og komme med konkrete forslag til å utvikle innholdet, for eksempel i samarbeid med kulturskolen, idrettslag og frivillige foreninger.