FNs Menneskerettighetsråd vedtok et forslag til tilleggsprotokoll om klagerett til Barnekonvensjonen 17. juni 2011. Etter vedtaket i FNs generalforsamling er nå tilleggsprotokollen åpnet for signering og ratifikasjon av medlemslandene.
Vedtaket i FNs generalforsamling betyr at Barnekonvensjonen, som den siste av de viktige menneskerettighetskonvensjonene, får en klagemekanisme som gjør det mulig å følge opp brudd på barns rettigheter etter konvensjonen. Dette kan for eksempel gjelde barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep.
Det har vakt oppsikt at Norge ikke har vært aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen. Norge har så langt inntatt en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning. Norge har avstått myndighet til overnasjonale organer på flere områder, men vegrer seg når det gjelder barns rettigheter. Venstre mener det er pinlig og uholdbart. Internasjonale regler og overvåkningsmekanismer er et grunnleggende element i en internasjonal rettsorden som Norge må støtte opp under.
Regjeringen hevder at Norge ligger i front når det gjelder ivaretakelse av barns rettigheter, også juridisk. Venstre mener Norges vegring har en svært uheldig og ødeleggende signaleffekt overfor land hvor behovet for slike mekanismer er enda større. Det er også uheldig for barn i Norge at regjeringen trenerer en ordning som vil gi barn styrket vern. Dersom barn i Norge får klagerett for brudd på Barnekonvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Venstre frykter at regjeringen ikke ønsker at barn uten lovlig opphold som har levd lenge i Norge skal få sin sak prøvet internasjonalt om lovligheten i forhold til barnekonvensjonen.
Venstre vil:
– At Norge signerer og ratifiserer FNs klageordning for brudd på Barnekonvensjonen.