– Da har vi ikke råd til å fremstå som et tulleparti som spriker i alle retninger. Sterke krefter ser seg tjent med et svakt Venstre som lar seg splitte. Jeg følger tett med på dramaet rundt de tyske liberale i FDP, et skrekkeksempel på hvordan man river ned et parti gjennom sololøp og sprikende politiske budskap.
– Dette må vi for all del unngå, og hver av oss har et ansvar for at slikt ikke skjer. Vi skal ikke av den grunn skygge unna vanskelige debatter, men vi kan bli mer bevisste på når og hvor vi tar dem, understreket Borsch.
Dette er hele talen:
Jeg skal drodle rundt et spørsmål i dag. Spørsmålet mitt er: Hva utgjør Venstres sjel, og hvordan ivaretar vi på best mulig måte det som utgjør Venstres sjel? En del av svaret ser jeg her, rett foran meg. En like engasjert som mangfoldig forsamling. Masse dyktige, kunnskapsrike og rause mennesker, med tanker om frihet og fellesskap i hodet.
Men vi som sitter her, utgjør likevel bare en liten del av Venstre. Det samme gjelder de snart 10.000 betalende medlemmene, samt dem som fra tid til annen stemmer på oss. De alle utgjør Venstre på sitt vis. Men Venstres sjel? Den, kjære landsmøte, er større enn som så.
Sjela til Norges beste parti rommer 128 år i tid. Den rommer alle dem som siden 1886 har lagt ned en innsats i den liberale ånd, blant dem kjemper som Johan Sverdrup, Christian Michelsen, Fredrikke Marie Qvam og Eva Kolstad. Den rommer historiske reformer som Venstre har kjempet gjennom, som parlamentarismen, allmenn stemmerett, religionsfrihet, enhetsskolen og folketrygden. Alt dette rommer Venstres sjel, pluss den ukuelige viljen til å kjempe for enkeltmennesket.
La meg forklare hvorfor jeg drar opp alt dette: Vi vokser og vokser, og vi går vi mot medlemsrekord det niende år på rad. Vi forener tusenvis av frihetselskende personligheter med sterke meninger og brennende interesse for enkeltskjebner og enkeltsaker. Jeg elsker dette engasjementet.
Men jeg er overbevist om én ting: Skal vi hente ut vårt fulle potensial som Norges liberale stemme, skal vi vokse oss større enn 5-7 prosent, skal vi virkelig utgjøre en forskjell, ja da kjære Venstrefolk må vi huske på å stå sammen når det gjelder. Misforstå meg rett: Vi må kjempe for hjertesakene våre så mye vi orker, selvsagt skal vi det! Men vi må etter min mening bli bedre til å balansere den enkeltes særinteresser med det å være samlet i de viktigste kampene.Jo større vi blir, jo mer vi fornyer oss i medlemsmassen, desto viktigere blir det å ha med seg denne balansegangen.
Venstre skal utgjøre en sentral maktfaktor i norsk politikk. Da har vi ikke råd til å fremstå som et tulleparti som spriker i alle retninger. Sterke krefter ser seg tjent med et svakt Venstre som lar seg splitte. Jeg følger tett med på dramaet rundt de tyske liberale i FDP, et skrekkeksempel på hvordan man river ned et parti gjennom sololøp og sprikende politiske budskap. Dette må vi for all del unngå, og hver av oss har et ansvar for at slikt ikke skjer. Vi skal ikke av den grunn skygge unna vanskelige debatter, men vi kan bli mer bevisste på når og hvor vi tar dem.
Frihet og fellesskap — dette gjelder like mye for politikken vår som for Venstres tillitsvalgte. Enhver av oss som skal gjøre en innsats frem mot valget, representerer noe som er så mye større enn oss alle. Det står om Venstres sjel og om Venstres fremtid, og det står om en grønn og liberal fremtid for Norge. Dette, gode landsmøte, ønsker jeg at alle skal bære i hjertet og i hodet når vi nå starter valgkampen 2013.