En liberal tilnærming
Et liberalt parti tufter politikken sin på overbevisningen om at mennesker som blir vist tillit tar ansvar. Venstre mener det har en selvstendig verdi at mennesker får ta valg knyttet til egen helse og livsstil. Fritt sykehusvalg, brukerstyrt personlig assistent, samt velferdsteknologi som gir verdighet og uavhengighet, er eksempler på dette. Et offentlig helsetilbud kan aldri kompensere for eller erstatte ansvaret hver og en har, men Venstre vil legge rette for at folk skal ta gode valg for egen helse.
Å flytte ansvaret for offentlige tjenester så nært borgerne som mulig, er alltid et mål for Venstre. Derfor vil Venstre gjøre kommunen i stand til å ta på seg deler av de tjenester som i dag er spesialisthelsetjeneste. Det vil sikre bedre kvalitet og mer effektiv bruk av ressursene. I tillegg vil det være langt enklere for den enkelte borger å se sammenhengene og nødvendigheten av ulike prioriteringer, og slik dempe de totale forventningene.
Skal kommunene kunne ta på seg større oppgaver innen helsesektoren, må de bli større og sterkere. Venstre ønsker derfor en kommunereform som sikrer at kommunene kan overta deler av spesialisthelsetjenesten, som for eksempel smertebehandling og rehabilitering.
Spesialisthelsetjenesten
Venstre mener det er viktig å styrke primærhelsetjenesten og har en tro på at bedre samhandling mellom sykehus og primærtjenesten vil kunne føre til mindre behov for undersøkelser, innleggelser og re-innleggelser i sykehus, bedre rehabilitering og økt verdighet for pasientene.
Dagens sykehusstruktur samsvarer ikke nødvendigvis med behov og mulighetene vi har, verken nå eller i fremtiden. Den medisinskteknologiske utviklingen og spesialiseringen innenfor medisinen, samt våre forventninger om best mulig behandlingsresultat og minst mulig risiko, fører til at mange behandlingsformer bør være samlet på færre enheter enn i dag. Dette er en utvikling vi må ta innover oss.
Venstre er for nødvendige omstillingsprosesser i sykehusstrukturen, men vektlegger åpenhet, ærlighet, faglighet og politisk styring. Venstre mener det er viktig med en offentlig debatt om de store omstillingene som er påkrevd i sykehusene. Problemene ved omstillingen ved Oslosykehusene illustrerer behovet for en offentlig debatt og klare ansvarslinjer. Slik det er nå, pulveriseres ansvaret mellom helseforetakene og regjeringen. Venstre ønsker mer politisk styring, mer samarbeid og langt klarere ansvarslinjer innenfor helseforetaksmodellen.
Venstre vil pålegge regjeringen å legge frem en stortingsmelding med jevne mellomrom som tydeliggjør regjeringens politikk for helseforetakene og ulike omstillingsprosesser der. Det må videre utarbeides retningslinjer for funksjoner og innhold for lokalsykehus, regionsykehus og universitetssykehus i en nasjonal sykehusplan som vedtas av Stortinget. Venstre vil ha en sykehusplan som skisserer geografisk beliggenhet og som redegjør for nasjonale, regionale og lokale funksjoner ved de enkelte sykehusene. Planen må ha fokus på både det lokale og det sentraliserte tjenestetilbudet for å sikre en god funksjonsfordeling og tilgang på akuttilbud. Venstre mener en langsiktig sykehusplan kan føre til at beslutninger forankres bedre lokalt. Selv om en slik plan vil måtte revideres regelmessig, vil man kunne oppnå forutsigbarhet og reelt kunne veie ulike hensyn opp mot hverandre i en åpen prioritering.
Venstre mener lokalsykehusene har en nødvendig og viktig rolle i det totale helsetilbudet til befolkningen, og de er viktige for å ha god beredskap landet over. Det er gode argumenter for å beholde de fleste lokalsykehusene. Venstre vil vektlegge kvalitet i behandlingen, fremfor opprettholdelse av mange geografisk spredde spesialiserte tilbud. Venstre mener dette sikres ved noen få spesialiserte sykehus og mange, gode lokalsykehus. Venstre er positiv til lokale løsninger der man tilbyr desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbud, og vil støtte slike initiativ.
Ny forskrift for ambulansetjenesten har sikret høy kvalitet på tjenesten. En mindre heldig effekt er at forskriften har forverret mulighetene for frivillige til å supplere bemanningsbehovet. Dette har medført at flere regioner sliter med å bemanne ambulansetjenestene. Venstre vil derfor å endre forskriftene. En endring
skal definere et klart skille mellom ordinære ambulanser, og ambulanser som kan benyttes til enklere oppdrag, som for eksempel rene transportoppgaver.
Kartet over dagens helikopterbaser viser et hull over nordre del av Nordland og Sør-Troms, vestre Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmark, fra Valdres til grensen mot Sverige. Venstre vil etablere helikopterbaser slik at disse hullene tettes.
Kvalitet i helse
Helsevesenet skal være til for pasientene, og det fremste formålet er å verne om pasientenes liv og helse. For Venstre er det av høyeste prioritet at feil i helsevesenet kan avdekkes raskt, og at kvaliteten på helsetjenesten heves slik at liv ikke går unødvendig tapt. Venstre krever at regjeringen i sin stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet høsten 2012 kommer med konkrete tiltak for å begrense pasientskader og dødsfall på sykehusene. Etterforskning av alle unaturlige dødsfall og å begrense sykehuslegenes lange vakter er viktige tiltak.
Å heve kvaliteten i helsevesenet gjøres ikke gjennom enkle politiske tiltak, men ved systematisk arbeid ved den enkelte institusjon, samarbeid mellom ulike enheter på sykehus, samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og i møtet mellom den enkelte helsearbeider og pasient.
En dyktig ledelse med tillit nedover i organisasjonen, og støtte blant politiske myndigheter er en forutsetning for å bedre kvaliteten. Forskning i spesialisthelsetjenesten er også nødvendig for å sikre et kvalitativt godt og oppdatert tilbud til norske pasienter. Større grad av forskningsbaserte retningslinjer er nødvendig for å sikre kvaliteten i helsetjenesten. Venstre er opptatt av å styrke forskningen ved helseforetakene slik at man også kan bringe erfaringene fra klinisk praksis tilbake til grunnforskningen.
Venstre vil advare mot en utvikling der kvalitetsarbeid i økende grad handler om ekstra papirarbeid for de ansatte som jobber der, og ekstra kontrollrutiner som i liten grad har dokumentert effekt for pasientens helse. Ofte kan kontrollrutiner og sjekklister føre til ansvarsfragmentering, og fjerne fokuset fra kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient.
Tidligere førte legemiddelbransjens konferansepraksis til at leger og spesialistsykepleiere fikk opplæring på legemidler fra bransjen selv. Denne praksisen har blitt redusert på grunn av strengere regler. Venstre mener dette er en riktig utvikling, men det offentlige har ikke overtatt opplæringsansvaret i tilstrekkelig grad. Venstre vil derfor at Helsedirektoratet i større grad enn i dag må ta ansvar for faglig oppdatering av leger.
Ventetid
Lang ventetid gir både unødvendig lidelse for den enkelte og økonomisk tap for samfunnet. Venstre mener det må ses på tiltak som kan kutte ventetiden innenfor spesialistbehandling. En tydelig ansvarsfordeling der større deler av behandlingen overlates primærhelsetjenesten er et slikt tiltak. Kveldsåpne poliklinikker bør også vurderes som tiltak for å redusere ventetiden. I tillegg må man diskutere hvilke oppgaver det offentlige helsevesenet skal prioritere, og finansiere.
Det er avgjørende for et godt behandlingsresultat at kreftpasienter kommer til behandling i rett tid. Ulike kreftformer utvikler seg i ulik hastighet, og krever ulik behandling. Derfor må behandlingsgarantier være tilpasset diagnosene. 20-virkedagersgarantien er ikke fulgt opp og er heller ikke hensiktsmessig i alle tilfeller. Noen ganger må behandlingen igangsettes vesentlig raskere enn innen 20 dager, mens behandling i andre tilfeller kan vente noe lengre. Venstre vil derfor erstatte 20-dagersgarantien med reelle kreftformspesifikke garantier.
Rekruttering til fastlegeyrket er en voksende utfordring. For mange unge leger fremstår det å kjøpe en praksis som en stor investering, særlig for dem som er usikre på om fastlegeyrket er det rette valget og/eller er midt i private etableringer. Venstre mener rekrutteringssvikten bør løses ved å etablere rekrutteringsstillinger, der nyutdannede leger kan prøve fastlegeyrket i en fastlønnet stilling.
Samhandlingsreformen
Venstre er enig i samhandlingsreformens intensjoner: Å styrke primærhelsetjenesten og slik sett gi et bredere og bedre helsetilbud i borgernes nærmiljø. Venstre mener betydelig flere oppgaver kan og bør desentraliseres, for eksempel rehabilitering, barnevern, folkehelse og rusomsorg. En forutsetning for at kommunene skal utføre disse oppgavene optimalt er at kommunene styrkes på bekostning av staten.
Både for å ha slagkraft og for å ha attraktive arbeidsmiljø for eget personale, må kommunene bli større. For blant annet å gi bedre helsetilbud så nært der vi bor som mulig, ønsker Venstre en kommunereform etter følgende oppskrift: Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner Norge skal ha. Kommunene får selv bestemme de nye kommunegrensene. De nye kommunegrensene bør følge naturlig sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Noregs spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt.
Samhandlingsreformen er, når den en dag er innført i sin fulle bredde, svært omfattende. Reformen skal føre til fornyet og økt satsning på forebygging og helsefremming, der kommunene får økt ansvar, nye kommunale funksjoner skal bygges opp og veksten i spesialisthelsetjenesten reduseres. Skal kommunene ta imot pasienter på en god måte må det bygges opp kompetanse og kapasitet. Lokalmedisinske sentra er én måte å løse dette på.
Venstre stiller seg spørrende til om finansieringen av samhandlingsreformen er tilstrekkelig. Både kommunal medfinansiering knyttet til somatiske diagnoser og antallet utskrivingsklare pasienter er basert på historiske tall. Selv om samhandlingsreformen blir gjennomført uten tilstrekkelig forankring og planlegging, vil kommunene tjene på en aktiv tilnærming. Venstres lokalpolitikere bør derfor være pådrivere for få etablert et lokalmedisinsk senter så raskt som mulig, enten i kommunal eller interkommunal regi.
Før en utvider reformen og gir kommunene ansvar for flere oppgaver, bør det gjennomføres ulike pilotprosjekter, for eksempel innen rus og psykisk helse. Venstre mener også det er behov for økt innsats på forskning som kan bidra til at vi alle kan klare oss lengre i våre hjem før vi blir avhengig av medisinsk støtteapparat. Sverige har for eksempel en forskningsmodell, "Swedish Brain Power", der alle instanser — forskningsmiljøene, sykehjemmene, hjemmehjelpstjenestene og pasientenes egne hjem — er tatt inn i forskningen. Venstre mener den svenske modellen med fordel kan og bør kopieres.
Rehabilitering og habilitering
Venstre mener at rehabiliterings- og habiliteringstiltak bør være en integrert del av pasientforløpet. Rehabilitering må også rette seg mot psykiske helse. Skal vi oppnå dette, må samhandlingsreformen føre til et nødvendig løft på disse områdene.
Venstre mener derfor det er helt nødvendig med en forpliktede økonomisk og organisatorisk opptrappingsplan som inneholder konkrete nasjonale og lokale innsatser for å sikre økt omfang, kvalitet, fagutvikling, brukermedvirkning og forskning.
Venstre mener fysioterapeuter og ergoterapeuter har et viktig oppdrag i kommunens primærhelsetjeneste, både for forebyggende, rehabiliterende og lindrende behandling. I dag er det imidlertid i stor grad tilfeldig hvem som får fysioterapibehandlingen til redusert pris via refusjon fra folketrygden. Venstre mener det er en skjevhet i systemet som ikke sikrer prioritering med hensyn til behov. Venstre ønsker derfor en gjennomgang av dagens refusjonsordninger for å sikre et rettferdig system, kortere ventetid og lik betaling.
Behandling og habilitering for barn med medfødte lidelser må sikres og bygges ut videre. Det gjelder behov for spesialisert habilitering og generell habiliteringstiltak som kommunene kan legge til rette for.
Både spesialisert rehabilitering og generell rehabilitering er nødvendig. Det er sistnevnte som vil være kommunen sin oppgave. Rehabilitering omfatter både etterbehandling, generell rehabilitering og spesialistrehabilitering. Dette innebærer grader av tverrfaglighet og spesialisering på de ulike områdene. En stor del av rehabiliterende tjenester kan gis av kommunehelsetjenesten. Spesialrehabilitering som krever erfaring og kompetanse innen spesielle skade- /diagnoseområder, må fortsatt finnes i rehabiliteringsavdelinger i sykehus. Eldreomsorg må styrkes med et differensiert tilbud for behandling, pleie, omsorg og aktivisering. Hverdagsrehabilitering, der tjenestemottaker bor hjemme og får sin behandling i kjente omgivelser må bli et viltig satsingsområde fremover, særlig for eldre
Psykisk helse
Opptrappingsplanen for psykisk helse fra 1999 til 2008 var en viktig reform for å gi mennesker med psykiske lidelser bedre livskvalitet. Da den økonomiske opptrappingen ble avsluttet var det imidlertid fortsatt mange som ikke hadde et tilfredsstillende psykisk helsetilbud. Venstre er bekymret over at psykisk helse fortsatt blir nedprioritert og vil peke på at utsatte grupper trenger særlig god tilgjengelighet til tjenestene. Opptrappingsplanen bør videreføres og styrkes.
Helsebyråkrati
I dag ser vi en byråkratisering i både behandlende institusjoner og i selve byråkratiet, som departement, foretak, direktorater og kommune. Nå er hver femte ansatt i de statlige helseforetakene en byråkrat (SSB 2009). Økningen i byråkrati representerer en umyndiggjøring av helsepersonell. I 2000 oppga leger å bruke 54% av tiden på pasientrettet arbeid, i 2010 var tallet 46%.
Venstre vil redusere byråkratiseringen av helsevesenet. En bedre samordning mellom de regionale helseforetakene vil kunne føre til store besparelser og mindre byråkrati. Ifølge en arbeidsgruppe fra regionale helseforetak vil bedre samordning kunne gi en netto innsparing på 1 mrd NOK. En bedre samordning vil også kunne føre til at pasientene får raskere og bedre behandling. Venstre mener også at det kan være fornuftig å konkurranseutsette støttefunksjoner. Helsepersonell bør i så stor utstrekning som mulig behandle pasienter. Logistiske, praktiske og administrative oppgaver (støttefunksjoner) bør utføres av annet personell.
Venstre er bekymret over økte forskriftsmessige krav til hva fastlegene skal bruke tiden sin til. Venstre frykter at slike krav vil byråkratisere fastlegenes arbeidsdag ytterligere. Venstre mener det er viktig at fastleger prioriterer å behandle pasienter som oppsøker lege framfor å drive oppsøkende virksomhet. Det offentlige helsetilbudet bør derfor fortsatt bygge på den enkeltes ansvar for egen helse.
For å yte bedre service, mer fleksibilitet, en mer helhetlig og tilpasset behandling og bedre pasientflyt, må det innføres nasjonale standarder for et IKT-system tilpasset sykehus. Det er også av stor betydning at man får på plass en etablert standard for elektronisk pasientjournal på tvers av institusjoner og behandlere. Dette krever et stort, nasjonalt prosjekt.
Ordningen med elektroniske resepter innføres nå gradvis i primærhelsetjenesten, men for full effekt må også sykehusene implementere systemet.
Forebyggende helsearbeid
Venstre ønsker å ha et klart fokus på forebyggende helsearbeid. Venstre vil styrke kommunenes handlingsrom slik at det kan skapes gode bomiljøer med spesiell fokus på barn og unges oppvekstmiljø, som legger til rette for fysisk aktivitet i hele livsløpet. Dette vil sikre borgerne best mulig fysisk og psykisk helse og gi stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Venstre mener helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe systematisk med forebygging for barn og unge. Helsestasjonene har en unik mulighet til å kunne intervenere tidlig og forhindre negativ utvikling når det gjelder kosthold, mosjon eller psykososiale forhold.
Venstre vil derfor gjennomføre en nasjonal opptrapping for helsestasjonene over fire år. En slik opptrapping vil både kunne gi kraftig økt bemanning og hevet kompetanse, og tillate at flere helsestasjoner kan opprette lavterskeltilbud innen psykisk helse. Slike tilbud har vært en betydelig suksess i mange kommuner.
Venstre mener også at en god barselomsorg er viktig forebyggende arbeid. Venstre vil derfor sikre god oppfølging av alle nyfødte og deres foreldre. Jordmødre har spesialkompetanse på barselkvinnen og det nyfødte barnet. På lik linje med helsesøstertjenesten trenger også jordmortjenesten en nasjonal opptrapping dersom målene med samhandlingsreformen skal kunne nås. Jordmødre har en unik mulighet til å nå mor, barn og hele familien i en sårbar fase av livet. Derfor må også andre jordmortjenester styrkes. Livstilssamtaler tidlig i svangerskapet burde være et viktig moment i det forebyggende helsearbeid til jordmødre.
Fastlegen spiller en sentral rolle når det gjelder tidlig intervensjon og forebygging, særlig for voksne. Dessverre er det i dag slik at det ikke er lønnsomt for fastlegene å drive forebygging, fordi dette er tidkrevende arbeid. Venstre ønsker derfor å endre refusjonsordningen for fastleger slik at forebyggende arbeid gis større uttelling.
Mye av det helsefremmende arbeidet gjøres i dag av frivillige og ideelle organisasjoner. Særlig for barn og unge spiller ulike fritids- og idrettsorganisasjoner viktige roller med tanke på forebygging og etablering av helsemessig gode vaner. Venstre vil derfor kontinuerlig arbeide for å sikre gode rammevilkår for frivillig sektor.
Vanlige psykiske helseproblemer som angst og depresjon utgjør en stor folkehelseutfordring. Det er viktig å kunne gi rask og presis behandling når symptomene melder seg. For å forebygge langvarige psykiske lidelser hos voksne vil Venstre at det skal bli langt lettere å få rask tilgang på profesjonell hjelp utenfor spesialisthelsetjenesten. Lavterskel psykologtilbud bør derfor bli en fast del av kommunehelsetjenesten.
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er tekniske hjelpemidler som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjon. Slike hjelpemidler kan være trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt og teknologi for behandling og pleie. De kommunale omsorgstjenestene har i dag en driftskostnad på 78 milliarder kroner årlig. Tjenestene er i dag preget av høy personalfaktor og få hjelpemidler. I tillegg til mer ressurser er det et stort potensial for nye løsninger for å møte fremtidens omsorgsbehov.
Venstre har en positiv tilnærming til bruk av ny velferdsteknologi. Venstre mener slik teknologi, anvendt riktig, kan bidra til økt selvstendighet for borgerne, sosial deltakelse, kontakt med hjelpeapparatet og hverdagsrehabilitering.
Vi har få bedrifter i Norge som utvikler slik teknologi, og disse finnes hovedsakelig i IKT-bransjen. Samtidig er etterspørselen og innkjøpene små og oppdelte, og hver kommune har ansvar for sitt eget omsorgstilbud. Venstre mener det må settes av midler til utviklingsprosjekter og at det må legges til rette for informasjonsutvikling mellom kommuner, bedrifter og universitets- og forskningsmiljøer.
Det er imidlertid det offentlige som må være premissleverandør i dette arbeidet. Det må derfor snarest etableres et Nasjonalt Velferdsteknologisk senter.
Offentlige, ideelle eller private løsninger
Venstre ønsker gode, offentlig finansierte velferdstjenester. For Venstre er god kvalitet på tjenestene viktigere enn hvem som utfører dem; det offentlige selv, private eller ideelle aktører. For å sikre et offentlig tilbud med topp kvalitet, er det likevel avgjørende at det har et omfang og en ressurstilgang som ikke gjør at de som har råd å kjøpe seg helsetjenester har fortrinn, hverken kvalitets- eller tidsmessig.
For Venstre er individet viktigere enn systemet. Derfor burde pasienter i langt større grad ha mulighet til selv å velge om de vil benytte seg av private eller offentlige tilbydere av helsetjenester. Når prinsippet om lik tilgang på helsetjenester for alle er ivaretatt, er private og frivillige tilbydere et entydig positivt og nødvendig supplement.
Familien og ulike sosiale nettverk har, og vil også i fremtiden, være et uvurderlig og nødvendig supplement til det offentlige helse- og omsorgstilbudet. Venstre vil utvide dagens ordninger med permisjoner og omsorgslønn for pårørende som tar seg av familiemedlemmer. De ulike støtteordningene for tilpasset alternativ boform må styrkes, slik at flere kan bo hjemme så lenge som mulig.
Venstres helsepolitiske tiltak:
1. Ha sterkere politisk styring av spesialisthelsetjenesten (sykehusene). Stortinget skal derfor jevnlig vedta en nasjonal sykehusplan. Planen skal tydeliggjøre regjeringens politikk for helseforetakene og ulike omstillingsprosesser. Planen bør også omhandle en klarere grenseoppgang mellom ulike helseinstitusjoner, som for eksempel definisjon på hva lokalsykehusene skal inneholde og hvor de skal ligge.
2. Sikre at lokalsykehusbegrepet ikke blir utvannet, og stille krav om at de som minimum skal ha følgende funksjoner: Akuttberedskap innen indremedisin, generell kirurgi og enklere ortopedi, fødetjenester, og anestesi tilstrekkelig for kirurgi, akutt indremedisin og fødselshjelp. I tillegg må det være røntgen og laboratorietjenester som minimum dekker behovet for akuttbehandling.
3. Avbyråkratisere helsevesenet slik at de ansatte primært bruker tiden på
tjenesteproduksjon, blant annet gjennom å innføre fornuftige forenklings- og moderniseringstiltak; som samordning, effektivisering av støttetjenester og reduksjon av forskriftsmessige krav til fastlegene.
4. Igangsette et arbeid med nasjonale standarder for IKT-systemer tilpasset sykehus som også kommuniserer med primærhelsetjenesten, og prioritere personvernhensyn i forbindelse med nye løsninger.
5. Utarbeide kreftformspesifikke maksimumsgrenser for ventetid, og gi garanti for at disse følges opp.
6. Videreføre og styrke ordningen med pasientansvarlig lege ved innleggelser og ved gjentakende poliklinisk undersøkelser og behandling.
7. Etablere nye baser for ambulansehelikopter slik at hele landet får dekning og endre forskriften for ambulansetjenestene slik at en både sikrer høy kvalitet og gjør det lettere å rekruttere frivillig ambulansepersonell.
8. Vurdere tiltak for å kutte ventetiden i spesialisthelsetjenesten, herunder kveldsåpne poliklinikker og mulige økonomiske incentiver for å kutte ventetiden.
9. Styrke forskningen i helseforetakene, ikke minst for å sikre at erfaringene fra klinisk praksis kan nyttegjøres bedre i grunnforskningen og i primærhelsetjenesten.
10. Gi Helsedirektoratet større ansvar for faglig oppdatering av leger, både ved sykehusene og i allmennpraksis.
11. Stimulere til at flere medisinske tjenester kan tilbys hjemme eller i nærmiljøet. Venstre vil innføre incitamentordninger for å flytte spesialisthelsetjenester nærmere borgerne, som for eksempel samlokalisering av distriktsmedisinske og lokalmedisinske sentra.
12. Være en pådriver for å etablere lokalmedisinske sentra. Disse vil sikre bedre kvalitet for pasientene gjennom å gjøre det enklere å få nødvendig behandling nærmere hjemmet. Lokalmedisinske sentra skal være fullfinansierte av staten, både når det gjelder investeringer og drift.
13. Sette av midler kommunene kan søke på for å rette opp skjevheter som oppstår i kjølvannet av samhandlingsreformen. Dersom finansieringen av samhandlingsreformen byr på problemer for kommunene, må den økonomiske modellen i reformen revideres og forbedres.
14. Gjennomføre ulike pilotprosjekter, for eksempel innen rus og psykisk helsevern, før kommunene får tilført nye oppgaver i en fremtidig utvidelse av samhandlingsreformen.
15. Satse på kompetansebygging, samhandling og gode rutiner for kvalitetssikring av medisinering for kronisk syke og eldre.
16. Opprette lavterskel psykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlig tilskudd. Her skal det være mulig å få rask hjelp uten henvisning. Tilbudet kan gjerne være tilknyttet lokalmedisinsk senter.
17. Øke innsatsen på forskning som kan bidra til at vi kan klare oss lenger i våre hjem, før vi må gi avkall på autonomi og bli avhengig av medisinsk støtteapparat. Den svenske modellen "Swedish Brain Power" kan med fordel kopieres og tilpasses norske forhold.
18. Sikre palliativ behandling – smertelindring og omsorg i livets siste fase — i alle deler av landet. Det bør være et mål om at alle som ønsker det skal kunne få muligheten til å dø i egne valgte omgivelser. Omsorgstilbud i livets siste fase må bedres. Personer med terminale lidelser må tilbys rådgivning så de selv kan ta stilling til hvilken livsforlengende og palliativ behandling de ønsker.
19. Vedta en forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering. For Venstre er det en forutsetning at rehabiliterings- og habiliteringstiltak skal være en integrert del av pasientforløpet, og at rehabilitering også skal rette seg mot psykiske helseplager, samt de som sliter med rusproblemer.
20. Styrke tolketjenester i helsevesenet.
21. Tydeliggjøre rettighetene knyttet til helsehjelp for personer uten lovlig opphold.
22. Gjennomføre en nasjonal opptrappingsplan for forebygging, herunder å se på finansieringsmodeller som styrker det forebyggende arbeidet i kommunen. Forebyggende arbeid for risikogrupper skal være et prioritert område. I samme periode vil Venstre at det opprettes 1 000 nye helsesøsterstillinger.
23. Bruke avgiftspolitikk for å stimulere til et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet.
24. Videreføre opptrappingsplanen for psykisk helse og utarbeide en oversikt over ventelister over pasienter med psykiske lidelser.
25. Sette av midler til utviklingsprosjekter av velferdsteknologi, legge langt bedre til rette for informasjonsutveksling mellom kommuner, bedrifter og forskningsmiljøer og snarest etablere et nasjonalt velferdsteknologisk senter.
26. Bedre rammevilkårene for frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som tilbyr helse- og velferdstjenester eller som organiserer folkehelsefremmende aktiviteter. Lengre avtaleperioder, forutsigbarhet, revurdering av anbudsinnholdet, og en helhetlig evaluering av hvordan dagens anbudskonkurranse fungerer i praksis er sentrale tiltak.
27. Gjennomføre en kommunereform som fører til færre, større og sterkere kommuner som kan ta over flere statlige oppgaver, blant annet innenfor helse- og velferdsområdet. Denne reformen skal ha innbyggernes beste for øye, ikke primært at staten skal spare penger og fritas for ansvar.