Reglementskomiteen, som består av partienes gruppeledere, skal gjennomgå kommunens delegeringsreglementer. Det betyr at bystyret skal avklare hvilke fullmakter bystyret skal gi fra seg til de politiske utvalgene og til rådmannen.
Før valget i fjor høst var det en debatt i reglementskomiteen angående frikjøp av politikere. Den synliggjorde en enighet om at den politiske styringen burde forsterkes men den synliggjorde også en uenighet om hvordan. Etter valget ble dette forsterket gjennom debatten om hvorvidt parlamentarisme er mer eller mindre demokratisk enn formannskapsmodellen.
Hva betyr det å forsterke den politiske styringen? Betyr det flere avgjørelser i bystyret som kommunens øverste organ? Betyr det mindre delegering til rådmannen? Betyr det mer eller mindre delegering til de politiske utvalgene? Betyr det flere frikjøpte politikere som kan følge opp sakene bystyret vedtar? Betyr det flere oppgaver til formannskapet og færre utvalg? Svarene er mange fordi det er en rekke måter å tilpasse styringsmodellen på i en kommune.
I parlamentarismedebatten om mer synlig politisk styring og ansvar ble spørsmålet også raskt dreid over til hva som er mest demokratisk. Er det mest demokratisk at flertallet faktisk har myndighet og mulighet til å styre i tråd med den oppslutningen de har fått i valg? Er det mest demokratisk om alle partiene har mulighet til å fremme sine synspunkter for avgjørelser fattes? Noen er opptatt av de overordnede problemstillingene hvor politikerne fatter prinsipielle vedtak, mens andre er opptatt av å kunne drive sektorpolitikk og se på enkeltforhold og deres konsekvenser.
Alt dette er varianter av demokrati men man kan vanskelig få tilfredsstilt alle kriteriene i en styringsmodell. Tydeligere politisk styring og ansvar vil kunne kreve mer resurser uansett modell. Før valget i fjor ble det utarbeidet et forslag til økt frikjøp av politikere i formannskapsmodellen. Gruppelederne fra Ap, H og V laget et forslag som ble fremmet for bystyret av vår forrige ordfører, men bystyret utsatte saken til etter valget. Modellen beskrev frikjøp av gruppeleder samt ut fra partiets størrelse. Det totale frikjøpet ville med forslaget blitt på 9 politiske stillinger. Til sammenlikning ble det i utredningen om parlamentarisme foreslått 8,5 politiske stillinger ved innføring av byråd.
Etter valget har styringsflertallet styrket den politiske deltakelsen ledd ved å innføre frikjøp for alle partienes gruppeledere samt utvalgsledere. Dette stemte opposisjonen mot. Ap begrunnet det blant annet med at partiene ikke fikk frikjøp i forhold til antall representanter. Dette elementet var med i modellen utarbeidet før valget. I reglementskomiteens arbeid med utredningen om parlamentarisme, ble det også vist til modellen med styrket frikjøp i formannskapsmodellen som alternativ til parlamentarisme.
Uansett har vi nå behovet for å synliggjøre hvordan dagens formannskapsmodell kan utvikles slik at den vil tjene de folkevalgtes oppdrag bedre. Noen kommuner bruker formannskapet mer aktivt. Noen har komiteer som utreder og innstiller mens bystyret fatter vedtakene. Venstre mener det er nødvendig å utrede mulighetene nærmere.
Det vil samtidig gi et bedre grunnlag for å avklare om det er aktuelt å ta opp igjen spørsmålet om parlamentarisme i 2015. Uansett styringsform er Venstres mål fortsatt tydeligere politisk styring, mer åpenhet og dialog om utviklingen av tjenestene til innbyggerne.