Forrige århundrede begynner å bli en stund siden. Men mange kan fortsatt huske helt tilbake og noen kan til og med huske at Citadelløya og Stavernsøya var full av hvite frakker. Den gang brukte kunstmalerne malerfrakker, og Staverns befolkning kunne se de hvite flekkene bevege seg rundt på øya i revner og på utspring mens de lette etter motiver og utgangspunkt.
Om man gjerne vil se en kunstner i hvit frakk fra 30-årene kan man gå til Hotel Wassilioff og se om man finner henne på bildet bak baren.
Byen har en lang kunstnertradisjon og har gitt viktige bidrag til den nasjonale kunsten gjennom friluftsakademiet som ble startet opp bl.a. etter initiativ fra Christian Krohg.
Man kan spørre seg om Stavern hadde vært Stavern uten kunsten gjennom tidene. Akkurat som man kan spørre om Skagen hadde vært det Skagen vi ser for oss om det ikke hadde vært gjennom Skagenmalerne som eksempelvis P.S. Krøyer og Anna og Michael Ancher.
Hadde Stavern vært nettopp Stavern uten de tidlige skildringene? Uten kunstnerlivet på Citadelløya og i Stavern og uten dagens blomstrende kunstnerliv med tusen kreative uttrykk med vekslede kvalitet — den gang som nå.
Hadde vi greid oss uten fotsporene til Diriks, Krogh, Holmboe, Aamodt, Ekeland, Bast, Nesjar, Nerdrum for å nevne noen.
Det er ingen tvil om at dagens utstillere har stått på skuldrene til tidligere kunstnere — er det noen som lurer på om Fritz Helge Nyegaard noen gang har vært i Skagen?
Eller om han kan sin Zorn, som introduserte "naken ute" som motiv?
Dermed finner vi linjene i dagens utstilling fra norsk og nordisk gullalder bl.a. representert ved Skredsvig, Krogh, Zorn og Krøyer via våre egne lokale tradisjoner på og rundt Citadelløya til alle små og store kunstnere som stiller ut i påsken i Stavern og på Agnes.
Disse linjene går på kryss og tvers — et eksempel er Asta Nørregaard som vi finner i Gullader-utstillingen. Hun var som en outsider i kunstnermiljøene og ble en litt egen gammel dame etter hvert, men viste sin vennlighet ved å gi to kurvstoler til friluftsakademiet i 1910. Hun var ikke selv der, men ønsket de unge kunstnerne til lykke med det nye stedet.
Flere av kunstnerne rundt Skredsvig hadde holdt til på Fleskum gård i Bærum, som var hans kone Maggie Plahtes.
1886 var selve Fleskum-sommeren, de maler aftenlys og sommernattsstemninger.
Dette med gullalder er ikke et entydig begrep, i samme år, 1886, malte Christian Krohg Albertine i politilegens venteværelse og Edvard Munch malte Syk pike – og Hans Jæger sukket etter Oda Krohg i Hvitsten og skrev Syk kjærlighet og Fra Kristianiabohemen.
Men Skredsvig og Maggie ble skilt, han flyttet til Eggedal og fikk et roligere liv på Haga, Maggie giftet seg med sønnen til Jonas Lie og ble boende på Fleskum. Derfor døde Jonas Lie på Fleskum 2008, selv om han hadde flyttet hit til Stavern og ble begravet her. Sammenhengene finnes.
Citadell-kunstnerne bryter med nyromantikerne, de er inspirert av Cezanne, Matisse og Picasso, det nye, rene franske maleri, ikke længsel og aftenstemninger.
Det er altså Krohg, professoren, læreren, internasjonalisten som åpner for friluftsakademiet, og merkelig nok er det den litt foraktede portrettmaleren Asta Nørregaard som gir stoler til de unge akademielevenes nye sted.
Denne utstillingen og alle påskeutstillingene har en sammenheng og viser nødvendigheten av å få til en permanent utstilling som viser Stavern og Citadelløyas betydning for den nasjonale kunsten.
Vi blir ikke viktigere enn vi selv gjør oss og falsk beskjedenhet har aldri vært en Stavernborgers varemerke.
Gratulerer med en vakker og betydningsfull utstilling og gratulerer og lykke til til alle utstillingene i påsken her på solkysten i verdens vakreste by.