Torsdag kveld var det avsluttende folkemøte på Ruseløkka skole med presentasjon av forslag til NY byplan! Lokale krefter her på initiativ fra Skarpsno og Gimle Vel laget en alternativ byplan for Filipstad, med fokus på byens og innbyggerens behov.
Ark. Niels Torp har stått sentralt i arbeidet og har kommet med skarp kritikk av Filipstadplanene fra PBE og Oslo Havn. Her er noen av hans påstander om den planen for Filipstad som ble lagt fram av PBE og Oslo Havn:
“Dette er en elendig plan, La meg bare gå gjennom noen få punkter. Her lager man et parkstrøk som stopper blindt i en flat padde av en park. Den videreføres overhodet ikke innover og betjener ikke de mennesker som den egentlig skulle betjene. Det er et prinsipp som er fullstendig forkastelig.”
“Jeg stiller også spørsmål ved at den gjengen som sitter i plan- og bygningsetaten og styrer byutviklingen sammen med de politikerne som vi omgir oss med, kanskje ikke er det riktige mannskapet til å realisere planer om et så fantastisk område som vi står foran her”.
“Jeg har lyst til å si noe om tid. Jeg har forsøkt å slå til lyd for at det ikke haster å bygge ut Filipstad.
“Jeg inviterer alle til å ta en tur opp på den nye gangbroen over “sporharpen” i Bjørvika for å se på den tragedien som utspiller seg der. Der har man altså faktisk klart å lage en hel bydel uten at man har tenkt tanken om å forandre på sporområder — enten bygge dem ned eller legge landskapet opp. Man har altså unnlatt helt og holdent å videreføre gateløp i byen bak frem til fjorden. Så har man laget denne vanvittige barrieren med høye hus foran den gamle byen. Det å la politikere og fagfolk gjøre sånne ting om igjen her, det kan vi helt enkelt ikke akseptere. Det jeg tror man må samle seg om, i dette forum og andre fora, er simplethen å kreve mer tid for å gjennomføre en plan som er vesentlig bedre enn denne.”
Han utdyper sitt syn:
“Den andre delen av dette er at man ikke må akseptere at man fortsatt skal ha en hundre tusen bilers lydmur og barriere i asfalt og betong mellom byen og fjorden på dette stedet. Det skal man bare ikke kunne akseptere. Det betyr at man er nødt til, enten man vil eller ikke, så må man før man iverksetter noen deler av dette utbyggingsarbeidet — utarbeide en løsning som tar hånd om biltrafikken i en åpen tunnel og sørge for at resten av trafikken f.eks. kan gå i en senketunnel. Det er så elementært at det burde fortelle seg selv. Det skulle ikke være lov å fremme en så dårlig plan som denne.”
“Hvis man atpå til ser på denne karen som står der (høyhuset), så forteller vel det på alle mulige sprog, at de som står bak denne planen ikke forstår hva Oslos møte med fjorden egentlig burde være. De har bommet totalt. Og det er selvfølgelig ikke bare min mening; det er iallfall veldig manges mening.”
Det er et hav av forskjell mellom den fine skissen som Arne Sødal la frem fra den lille work shopen for en måneds tid siden. Den bar masse fine tanker i seg — mange fine kimer til en veldig verdifull plan. Vi skal ikke være drømmere. Vi skal innpasse terminalen til fergene i dette området; det er vi nødt til, ellers blir vi ikke trodd. Men vi må gjøre det på en måte som er vesentlig mer oppsluttende i forhold til byen enn det vi ser her.
En annen ting er at vi har en katastrofal overgang mellom én struktur som ligger bakenfor og den nye strukturen som ligger forafor i denne skissen. Og dette er ikke noen spøk; det er det som er det vanvittige. De som sitter og tegner dette, de mener i fullt alvor at man skal lage digre bykvartaler og blokkere kontakten mellom byen bak og fjorden foran.
Det dreier seg ikke om skjemaer og diagrammer, men om gater og hushøyder og bygninger; det er bygningsmiljø og arkitektur vi snakker om.
Og det betyr at man er nødt til å være oppmerksom på hva det vil si å ha én skala på ett sted, og en helt annen skala like ved. [Det samme gjelder jo forholdet mellom denne gigantiske Fort Knox som ligger foran her og blokkerer alt det som er av (hosting) i dette fagre Skillebekk-området, som virkelig er en perle av en bydel ute ved fjorden.]
Så altså først og fremst: TID. Man må protestere iherdig mot at man forserer utviklingen av dette planområdet. Man må simpelthen si at dette skal ikke haste. Vi skal først og fremst ha en god plan, så alle kan si at dette er jævla bra. Og så får vi se når man skal bygge det.
Dette er akkurat som Bjørvika — sporene skremmer; det er nøyaktig det samme som skjer: Det er eiendomsutvikling — og ikke byutvikling.
Så jeg vil bare mane til at man virkelig samler seg
om dette elementet med tid.
Det skal ta tid å bygge en by.
Det skal ta tid å bygge en by som blir bra.