Kommentar av Karl M. Buchholdt – Fylkesleder i Venstre
Nylig sa flertallet i Stortinget nei til Venstres forslag om at asylbarna kan få bli. Flertallet og regjeringen setter innvandringsregulerende hensyn foran hensynet til barns beste.
Regjeringen og justisminister Grete Faremo har slått fast at det er uaktuelt å la lengeværende barn forbli i Norge. Ifølge Faremo handler ikke debatten om 450 barn, men om liberalisering av asylpolitikken. Det er feil. Det er fullt mulig å føre en mer human utlendingspolitikk overfor barn uten å gjennomføre en omfattende liberalisering. Bondevik II-regjeringen førte en mer human politikk overfor barn. Ingen mente da at dette førte til store flyktningsstrømmer. Ingen forklarte økningen i antall asylsøkere i 2008 med liberale regler overfor barn. Likevel hevder Faremo at det vil skje: “All vår erfaring tilsier nemlig at flere vil komme hit som følge av en liberalisering”, skriver hun (VG 24. mars).
Nei, det er faktisk ingenting som tyder på at mer humane regler overfor barn vil føre til at flere kommer til Norge. Direktøren i Utlendingsnemnda uttalte til Aftenposten 15. mars: “(V)i har ingen grunn til å tro at noen får barn for å få bli i Norge.”
Det er et tankekors at Utlendingsdirektoratet har tatt til orde for å endre regelverket når det gjelder barn, og at direktøren i Utlendingsnemnda sier at politikken overfor barn har blitt strengere de siste årene (Dagsavisen 23. mars). Stortinget har vedtatt at det skal legges vekt på barnets beste, men at det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.
Venstre er ikke generelt imot å tvangsreturnere barnefamilier. Det er faktisk en viktig del av utlendingspolitikken. Men loven hjemler at oppholdstillatelse likevel skal gis når det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
Faremo mener det er grunnleggende urettferdig at noen barn får bli i Norge mens andre må ut. Ja, kanskje det. Men det er et tynt argument for å unngå å lage mer humane regler overfor barn.