I onsdagens bystyremøte i Kristiansand fremmet jeg en interpellasjon om åpenhet i forvaltningen og om ytringsfrihet for offentlig ansatte. Ordføreren svarte — uten å blunke — at han mente regelverket var godt nok, og at bystyret ikke hadde behov for å drøfte etiske prinsipper. Dagen etter kunne vi over hele forsiden av Fædrelandsvennen lese om hvordan kommunen ber Color Line sponse billetter til en tur til vennskapsbyen Münster, og at vi også mottar gaver fra andre næringslivsaktører til den samme turen. Det er vanskelig å si hvor grensa skal gå for hva kommunen kan motta av gaver og ikke, og det er ingen tvil om at det er store gradsforskjeller. Jeg skal ikke sette meg til doms over hva som er greit i akkurat dette tilfellet, men som en del av folkestyret må vi som kommune aldri lefle med gråsonene i slike saker. Også i denne saken vises det til kommunens etiske retningslinjer, og organisasjonsdirektør Kristin Tofte Andresen uttaler til Fædrelandsvennen at vi nå må se på om gjeldende praksis er forenelig med regelverket. Dette er et nytt eksempel på at bystyret i Kristiansand har behov for å klargjøre hva prinsipper betyr i praksis. Et annet eksempel fra tidligere i år, som setter prinsippet om ytringsfrihet på prøve, er da to sentrale Høyre-politikere, med ordførerens velsignelse, gikk til angrep på saksbehandler Bjørne Jortveit for å uttale seg til media om en offentlig rapport.
Hadde disse sakene vært enkle, rette eller gale, svarte eller hvite, så hadde vi ikke hatt behov for å finne den felles forståelsen jeg nå etterlyser. Men når det finnes store gradsforskjeller og gråsoner, og når fortolkningen av et regelverk spenner over et stort strekke, så har vi som kommunens øverste folkevalgte organ en plikt til å sette oss ned for å klargjøre hva setningene i de etiske retningslinjene egentlig betyr. Demokrati kan sikkert oppleves som både brysomt og tidskrevende, men det er likevel vår jobb som folkevalgte å holde den fana høyere enn alt politisk spill og alle gode intensjoner. Det hjelper lite å ha et godt regelverk om vi ikke er enige om hvordan det skal praktiseres. Jeg synes det er underlig om ordføreren fremdeles ikke mener at bystyret har behov for å snakke sammen om hva våre etiske prinsipper skal bety i praksis.
Eva Kvelland
Bystyremedlem for Venstre