En utredning er i enhver sak, et hjelpemiddel til å avklare hva som er den beste løsningen for Moss. En utredning synliggjør konsekvenser, avklarer organisering og beskriver omfanget av kostnader. Det er konsekvensene, som i alle andre saker som skal behandles politisk, som avgjør.
Krever avklaringer
Utredningen om parlamentarisme klargjør grunnlaget for hvordan styringsformen kan gjennomføres. Utredningen peker på en rekke formelle forhold som må avklares. Disse avklaringene avgjør om Venstre skal stemme for eller mot parlamentarisme.
Venstre har gått til valg på at kommunen skal være åpen og ha en tydelig dialog med innbyggerne. Den politiske plattformen for styringsflertallet fastslår at åpenhet og inkludering er et grunnlag for den administrative og politiske ledelsen av Moss. Det er derfor avgjørende for Venstres syn på parlamentarisme at disse forutsetningene innfris og at de ikke blir svekket i forhold til dagens modell.
Bystyret bestemmer uansett
I begge modellene er det bystyret som har makten. "Det er bystyret som bestemmer omfang og organisering av kommunen, fastlegger budsjettet, vedtekter, delegasjoner, kontrollerer administrasjonen og velger utøvende politisk organ", som det står i utredningen. Det er bystyret som bestemmer hva som skal avgjøres politisk og hva som skal avgjøres administrativt.
En forskjell er at et byråd synliggjør tydeligere det politiske ansvaret. "For politikerne som blir byråder innebærer parlamentarisme at de gjøres ansvarlig for alt som foregår i kommunens forvaltning, og byrådet kan lede kommuneadministrasjonens virksomhet, innenfor de fullmakter og regler som gjelder" sier utredningen.
Utredningen beskriver at byrådet kan ta avgjørelser som kollegium eller som byråder som hver for seg får personlige fullmakter. Venstre mener byrådet i fellesskap skal ta avgjørelser. Byrådet skal representere bystyret som kollegium og gjennomføre bystyrets politikk uten å opptre som enkeltbyråder med fullmakt på enkeltområder knyttet til enkelte politiske partier. Det betyr at byrådet bare kan fatte sine vedtak samlet som kollegium.
Fortsatt åpenhet
Åpenhet og inkludering betyr at grunnlaget for alle vedtak blir offentlige. Partiene representerer velgerne som har krav på innsyn i hva politikerne holder på med. Derfor må alle saksutredninger, som i dag, bli offentlige som en del av behandlingen i byrådet eller som innstilling til politisk behandling i bystyret.
Samtidig må vi videreføre dagens ordning hvor partiene kan stille spørsmål til administrasjonen om utdyping av de enkelte sakene slik at fakta og faglige vurderinger fortsatt er tilgjengelige for alle. Dermed vil bystyret og alle partiene fortsatt få like god informasjon om og innsyn i sakene. På den måten kan bystyret kontrollere om vedtak er i tråd med bystyrets ønsker og politiske prioriteringer. Bystyret kan også gi egne fullmakter til ordføreren for å kunne følge opp byrådet i dets arbeid.
Bystyret kan altså bestemme å organisere parlamentarismen på en slik måte at det blir tydeligere hvem som har ansvaret men samtidig sikre like godt innsyn for alle som i dag. Parlamentarisme kan også styrke opposisjonens mulighet til å følge opp de politiske sakene og sikre at alternative politiske løsninger blir tydeligere. Et slikt parlamentarisk system er åpent og inkluderende slik Venstre har gått til valg på.
Forsterket formannskapsmodell
Det finnes selvsagt en mulighet til å styrke dagens modell. Dette ble gjort etter valget i 2011. Bystyret skulle behandle reglement i forkant av fjorårets valg. Da forelå det et alternativ som ble lagt fram av vår forrige ordfører etter innspill fra partiene på tvers av de politiske fløyene. Her ble det skissert mulighet til frikjøp for partiene etter en modell hvor blant annet gruppelederne får mulighet til frikjøp og hvor det settes av resurser til frikjøp ut fra hvor mange representanter det enkelte parti har i bystyret.
Saken ble enstemmig utsatt til etter valget. Denne modellen ville gitt et samlet frikjøp lik det utredningen foreslår som ramme for parlamentarisme. Etter valget vedtok styringsflertallet å styrke formannskapsmodellen ved å gjennomføre den delen som omfattet delvis frikjøp av alle partienes gruppeledere samt utvalgslederne. Opposisjonen stemte mot, men Ap begrunnet sitt nei med at partiene ikke fikk frikjøpsressurser i tråd med størrelsen. Den delen av en forsterket formannskapsmodell ble ikke innført av styringsflertallet.
Innholdet avgjør
Det er altså mulig å sette av tilsvarende resurser for å styrke dagens modell. Spørsmålet er derfor ikke hvilken modell som koster mest eller minst men hvilken modell som er mest hensiktsmessig gitt de politiske målsettingene.
Uansett styringsform ønsker Venstre en tydeligere politisk styring, mer åpenhet og dialog om utviklingen av tjenestene til innbyggerne. Hvordan det politiske ansvaret blir synliggjort og hvordan det politiske arbeidet blir organisert er for Venstre derfor avgjørende for det politiske valget av styringsform.