I en globalisert verden som vi lever i i dag, med mange språk og med mange ulike kulturer, er det enda viktigere å sørge for at vi har gode humaniorafag. Det er nå en kritisk situasjon for de små fagene. Gjennom media har vi blitt oppmerksomme på at viktige forskningsfag som lingvistikk, språklig kommunikasjon, filosofi, tysk, fransk,
italiensk, tegnspråk og teatervitenskap er truet ved flere universiteter. Mange små fag blir nasjonalt truet, og når vi mister et språkfag så mister vi ikke bare kompetansen med hensyn til fag som er viktige for handelsnæringen, men du mister hele fagfeltet og forståelsen for kultur, litteratur og alt et språk er uttrykk for.
Universitetsfinansieringen er svært var for trender bak studentkullene, hos eksterne samarbeidspartnere og i samfunnet generelt. Trendskiftene skjer raskere enn det er mulig å foreta de store omstillingene som universitetene er utsatt for. Særlig humaniora er avhengig av økte basisbevilgninger og mer midler til grunnforskning, slik som Venstre har foreslått i sine alternative budsjetter. Det er lite ekstern finansiering av forskninga på humaniora. Derfor er fagene veldig konjunkturutsatt. Trender forsterkes av aktiv markedsføring fra universiteter og høyskoler, der man gjør noen fag sexy og andre fag ikke så viktig. Stortinget har sammen godt inn for Kvalitetsreformen og dagens finansieringsmodell. Likevel er det viktig å se på om det er tilpasninger som må gjøres for å sikre bredden på fagsektoren. Det er et behov for å revidere og evaluere finansierings- og styringsstrukturen, så vi sikrer oss det faglige mangfoldet framover. Venstre frykter at vi kan miste mange av de viktige fagene som vi må ha for å kalle oss en kulturnasjon. Derfor mener Venstre at alt ansvar ikke kan ligge utelukkende på studiestedet, men at vi trenger en nasjonal politikk for å ivareta nasjonalt ansvar for fagutvikling og faglig bredde.
Styret i Bodø Venstre v/ Terje Cruickshank.