Les også meningsmåling om asylpolitikken i Aftenposten:Ap-velgerne vil la asylbarna bli
Av de drøyt 800 velgerne som er spurt i Aftenpostens nye meningsmåling, sier et flertall av velgerne i alle de tre regjeringspartiene at de mener barna må få bli inntil videre. Et flertall av velgerne i alle partiene, med unntak av Høyre og Frp, ønsker også at asylbarn som har vært i Norge i mer enn tre år skal få rett til opphold. Selv i Høyre og Frp er gruppen som ønsker en slik regel betydelig.
- Tallene viser at statsministeren undervurderer velgerne og at vi har veldig stor støtte for å la barna bli, sier Trine Skei Grande i en kommentar til meningsmåling om asylpolitikk i Aftenposten onsdag.
Mandag 19 mars behandlet Stortinget et representantforslag fra Venstres Trine Skei Grande og Borghild Tenden om regularisering av papirløse innvandrere i Norge. I forbindelse med de siste ukers debatt om asylbarn som har bodd lenge på asylmottak og som risikerer å bli returnert til tross for særlig tilknytning til riket, fremmer Venstre åtte tilleggsforslag med den hensikt å avklare situasjonen for disse barna.
Trine Skei Grande mener barna må få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. – Venstre har lenge etterlyst en avklaring for barn som har levd lenge i Norge. Regjeringen setter såkalte «innvandringsregulerende hensyn» foran hensynet til barns beste på tross av at den har sagt at det skal tas mer hensyn til barn i utlendingspolitikken, sier hun.
Regjeringen har sagt at det skal komme en avklaring om lengeværende barn i den varslede stortingsmeldingen Barn på flukt. – Venstre har lenge etterlyst en avklaring når det gjelder barn som har levd lenge i Norge, og tok opp saken i en interpellasjon i Stortinget for ett år siden, men fremdeles har ingenting skjedd, sier Skei Grande.
8 forslag fra Venstre om asylbarn
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en midlertidig forskrift som gir lengeværende barn og barnefamilier med endelig avslag mulighet for få omgjort tidligere avslag. I forskriften skal det presiseres at barn anses for å ha særlig tilknytning til riket dersom de har oppholdt seg i Norge i mer enn tre år. Det samme gjelder foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse med daglig omsorg for slikt barn.
2. Stortinget ber regjeringen stille utsendingssaker av barn som har levd i Norge i mer enn tre år i bero inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er behandlet.
3. Utlendingsloven § 38 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: "Jo viktigere avgjørelsen er for barnet, desto mer skal det til for å la innvandringsregulerende hensyn få forrang. Et avslag på bakgrunn av innvandringsregulerende hensyn må være forsvarlig i et barnerettslig perspektiv."
4. Utlendingsloven § 38 annet ledd skal lyde: "For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på
a. om utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
b. om det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
c. om det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse,
d. om utlendingen har vært offer for menneskehandel, eller
e. utlendingens botid i riket.»
5. Stortinget ber regjeringen konkretisere hva som faller under begrepet "innvandringsregulerende hensyn".
6. Stortinget ber regjeringen sørge for at de som oppholder seg i landet ulovlig, skal få rett til helsehjelp utover akutthjelp når dette er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre.
7. Stortinget ber regjeringen endre forskrift om fastlegeordning i kommunene slik at alle barn som er bosatt i en norsk kommune får rett til å stå på liste hos fastlege.
8. Stortinget ber regjeringen innføre rutiner for å kunne kontrollere at de som blir tvangsreturnert ikke blir utsatt for forfølgelse.
Vanskeligere for papirløse
Statistisk sentralbyrå har beregnet at det bor inntil 18 000 «papirløse» migranter i Norge. Disse har enten fått avslag på asylsøknaden sin, de kan ikke returneres til hjemlandet på grunn av forholdene der, eller de tør ikke reise hjem til tross for at norske styresmakter mener det er trygt for dem å returnere.
Bakgrunnen for forslaget er at situasjonen for de papirløse ble forverret fra 1. januar 2011, da de ble fratatt retten til skattekort og arbeid. – Mange av dem hadde inntil da vært i arbeid på ordinært vis og betalt skatt til fellesskapet. De fleste har nå mistet stillingene sine og blitt fratatt muligheten til å forsørge seg selv. Mange har nå forlatt det lovlige arbeidslivet, men jobber fortsatt innen transport, renhold og utfører andre viktige samfunnsoppgaver. Mennesker har mistet inntektsgrunnlaget sitt og må flytte fra boligene fordi de ikke makter å betjene lån eller betale leie. Gruppen er så å si uten rettigheter til nødvendig helsehjelp, sosialstønad, kommunal bolig og lignende, sier Trine Skei Grande.
– Realiteten er at Regjeringen har plassert Norge til høyre for Italia og Frankrike på dette området, og fører en strammere asylpolitikk enn den de høyreorienterte regjeringene i disse landene fører, sier Skei Grande. Det store flertallet av EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer knyttet til papirløse innvandreres situasjon. Utlendingsdirektoratet foreslo i 1993 at Norge burde sette en grense for hvor mange år mennesker i vårt land kan være ulovlige, men Norge har aldri gjennomført en regularisering.
4 forslag om fra Venstre om papirløse
1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå asylpolitikken med utgangspunkt i de papirløses situasjon og gjennomføre nødvendige endringer for å sikre mennesker i Norge grunnleggende humanitære rettigheter, trygghet og forutsigbare liv.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at papirløse innvandrere mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.
3. Stortinget ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse innvandrere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en regularisering for papirløse innvandrere.
Les hele debatten om forslaget her (sak 5).