I dag finnes det 450 barn som har bodd på asylmottak i Norge i mer enn tre år — og som nå har fått endelig avslag på asylsøknaden. Regjeringen vil nå sende dem ut med første fly. Mange av dem er født og oppvokst her, og har aldri besøkt det landet justisminister Grethe Faremo (Ap) nå henviser dem til. Når barn må leve i uvisshet og frykt i mange år på asylmottak, for så å sendes vekk fra det eneste de kjenner, så er det en inhuman asylpolitikk. Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet sier: "Regjeringen har ikke den luksus at vi bare kan tenke på enkeltindivider". Budskapet fra Arbeiderpartiet er altså at det er viktigere å sikre systemet enn å ta hensyn til barna. Det er et kaldt og kollektivt syn på mennesker. Selvsagt skal vi ta hensyn til enkeltskjebner, og selvsagt er de viktigere enn systemet. Disse barna må få opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
• Les: Krever rask avklaring om asylbarna (Venstre)
Kvaliteten på et samfunn må alltid måles etter hvordan vi tar vare på de dårligst stilte. I denne saken handler det om ikke å overse skjebnen til 450 uskyldige barn. Det er dessverre altfor lett å glemme at det er mennesker det handler om. I denne saken handler det om små mennesker, og såkalte "innvandringsregulerende hensyn" må aldri settes foran de små menneskene. Barn må aldri straffes for hva foreldre har gjort eller gjør. Balansen mellom et tydelig og konsekvent regelverk og hensynet til barna, må skyves så nært barnets behov som mulig. Vi har gjort FNs Barnekonvensjon til norsk rett, og det forplikter.
Grethe Faremo skal ha for å stå støtt og prinsippfast i stormen. Bare synd at det er for en så dårlig sak. De som har stemt på Ap, har stemt frem en inhuman og kald asylpolitikk som straffer uskyldige barn hardt for at systemet skal "fungere". I 2013 har de muligheten til å gjøre noe med det.
Eva Kvelland og Cecilie Nissen
Kristiansand Venstre