Et farlig, globalt eksperiment

Alle partiene på Stortinget unntatt FrP ble enige om klimaforliket i 2008. Et av hovedpunktene er at Norge skal bli klimanøytrale innen 2030 og kutte 2/3 av utslippene våre. Regjeringen har siden den gang utsatt arbeidet med både tiltak, handling og politikk for hvordan disse målene skal nås. Det siste året har vist at mange politikere og samfunnsledere løper fra ansvaret når det gjelder klima- og miljøutfordringene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Flertallet av Aps fylkesledere ønsker å gå bort fra klimaforliket og våre nasjonale mål om klimagassutslippene. Dette er beklagelig, men ikke overraskende. LO-leder Roar Flåthen var i juni i fjor ute med det samme budskapet. Det er også dette budskapet som i desember kom som et ekko fra flertallet av Aps fylkesledere. De mener at reduksjon av utslippene hos oss er for dyrt og at det vil gå på bekostning av norsk industri. Dette har vi også hørt lenge og vel fra Frp, som i tillegg har påstått at menneskeskapte CO2-utslipp ikke medfører klimaendringer eller andre miljøproblemer.

Mjøslandskap

Foto: HP Hansen

Det finnes både forskere som er enige og uenige i slike påstander om klimaendringer,men det er et betydelig flertall som støtter og bekrefter at menneskeskapte CO2-utslipp kan gi katastrofale følger. Uansett spiller det ingen rolle hvem som har rett! Det er ingen som med sikkerhet kan vite hvor stor CO2-konsentrasjon vår atmosfære tåle, men i denne saken kan man ikke velge løsningen med størst risiko. Vi risikerer ikke bare vår egen politiske karriere eller skiføret på hytta, vi risikerer i tillegg livsgrunnlaget til i beste fall flere hundre millioner mennesker rundt om på jorda.

Venstre tar ansvar for en samfunnsutvikling som går i retningav en mer effektiv energibruk og betydelig lavere klimagassutslipp. Både lokalt, regionalt og nasjonalt tilstreber vi å finne langsiktige og gode løsninger for klima- og energimålene og samfunnet som helhet. Venstre laget før jul et eget forslag til en stortingsmelding om hvordan regjeringen kan oppfylle Norges klimamål, som ble behandlet i februar.

Sverige, som har en betydelig større industrisektor enn Norge, har kommet langt i sitt arbeid med reduksjon i klimagassutslippene. I Sverige har en offensiv klimapolitikk gitt industrien enda større konkurransefortrinn og nye muligheter gjennom benyttelse av ny teknologi og utvikling for renere energi og lavere utslipp. Svenskene har gjort endringer både i industrien, forbruket, infrastrukturen og energisektoren. Dette har de greid selv om industrien er avgjørende for svensk økonomi og velferd, da de ikke har en oljeproduksjon å hvile seg på. Helhetlig tilnærming til samfunnsendringer har vært en av suksessfaktorene til det svenske arbeidet. I Norge er altså reduksjon av klimagasser og energieffektivisering hinder og heft for industrien?

Energiomstilling og reduksjon av klimagassutslipp er bistand, verdiskapning, forskning og utvikling. Sverige har brukt denne tilnærmingen. Tyskland legger sin tyngde bak en energiomstilling fra fossile brensler og atomenergi til en renere, bærekraftig energi. LO, AP og Frp reduserer dette potensielle arbeidet for en positiv samfunnsutvikling til en regnskapsmessig øvelse som kun tar hensyn til kortsiktige resultater av isolerte tiltak. Man må være ganske kald for å være med på et eksperiment der man bruker jordkloden som testlab for å se hvor mye CO2-konsentrasjon en atmosfære tåler før livsgrunnlaget forsvinner!

Stangeavisa 8. mars og Hamar arbeiderblad 17. mars

Klikk her for å komme til forsiden

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**