Denne måneden er temaet for Bergen Unge Venstres mandagsmøter "kjønnskløften". Det er ikke en lett kamp for liberalere i hive seg inn i, etter at feminist-begrepet er overtatt av venstresiden og 8. mars en kampdag like mye mot vikarbyrådirektivet som for kvinners rettigheter. Det er derfor på tide at noen tar til orde for en liberal feminsme.
Mens sosialistisk feminisme har som mål at kvinner og menn skal leve like liv, søker liberal feminisme å sette enkeltmennesket i sentrum. Jeg ønsker et samfunn der det er like lett og like vanskelig for menn og kvinner å få jobber som næringslivstopper eller verv som politikere, men hvor det samtidig er akseptert at en kvinne velger å bli hjemme med barna mens faren er i arbeid – eller vise versa.
Enhver skal slippe å føle dårlig samvittighet overfor andre av samme kjønn fordi de tar valg som ikke er i tråd med kvinnerørslas ønsker. Liberalere tror på et fritt samfunn der hver og en av oss kan skape sin egen lykke og om egen vei i livet. Jeg tror ikke løsningen for alle familier er å ha mann og kvinne i full jobb og barn i barnehage. Jeg tror det er det for de fleste, men et liberalt samfunn har plass til den enkeltes valg og en mangfold av løsninger.
Fremdeles skjevfordeling mellom kjønn
Det betyr ikke at vi vil ha kvinner tilbake til kjøkkenet eller til 1800-tallet eller hva man får slengt etter seg i slike diskusjoner. Det var, og er ennå, en skjevfordeling mellom kjønnene på mange områder. Noen av disse skjevfordelingene må vi leve med; det må være akseptabelt at flere menn enn kvinner vil være tømrere, eller at flere kvinner enn menn vil være sykepleiere. Likevel må vi være bevisst på forskjellene, og i et liberalt samfunn må det være uproblematisk at noen vil bryte disse konvensjonene.
Liberalisme handler ikke utelukkende om å begrense statens makt, men om å begrense makt over individet overhodet, enten det er enkeltpersoner, bedrifter, markedet, organisasjoner eller ja, staten. Det vanskelige blir når det som har makt over individet ikke er en bedrift som kan reguleres eller en stat som kan begrenses, men samfunnets egne normer og de konvensjonene mennesker har skapt som former våre oppfatninger.
Som mann er det forventet av meg at jeg kan fikse biler og sage ned trær; likevel går jeg i en klasse der alle jentene har tatt billappen og ingen av guttene, mens jeg er langt flinkere på grafisk design enn tømring. Menneskeskapte kjønnsroller er problematisk – ingen skal si noe annet – for et press og forventninger knyttet til din gruppetilhørighet vil hindre deg i å gjøre et fritt valg basert på sine egenskaper og ambisjoner.
I mars er temaet til Bergen Unge Venstre "kjønnskløften". Vi skal ikke bruke fire uker på å diskutere kvotering, men løfte andre problemstilling som fortjener refleksjon. Flertallet som dropper ut av skolen er gutter – har vi en kjønnsdelt skole? Hvilke likestillingsutfordringer står vi overfor i minoritetsmiljøer i Norge? Er stripping kvinneundertrykkende, eller er det et resultat av kvinners frie valg?
Frie mennesker – uavhengig av kjønn
Jeg har troen på en liberal feminsme. Der mennesker først og fremst er mennesker – ikke først og fremst kjønn. Der du ikke blir født inn i en rolle i samfunnet med bakgrunn i kjønnet ditt, men der du kan forme ditt eget liv. Der du ikke blir kvotert inn og valgt på grunn av kjønnet, men på grunn av den du er. Jeg tror på et liberalt samfunn der alle mennesker er skapt frie og like – uavhengig av kjønn.
Mathias Fischer
Leder, Bergen Unge Venstre
Innlegget sto på trykk i Bergensavisen lørdag 10. mars.