Etter at flere kommuner og forskningsinstituttene NOVA og NIFU har evaluert leksehjelpen vet vi at ordningen ikke fungerer.
– Barna som trenger leksehjelp fortjener at vi endrer ordningen nå, ikke venter til en sluttrapport i 2013, sier Venstres leder og medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, Trine Skei Grande.
De sosiale forskjellene øker
Alle barn skal ha muligheten til å gjøre det best mulig på skolen. Derfor mener Venstre at leksehjelp viktig for å sikre en skole for kunnskap og like muligheter.
– Likevel viser evalueringen av lovpålagt leksehjelp for 1. til 4. klasse at dagens ordning med ufaglært leksehjelp heller fører til å øke de sosiale forskjellene i skolen, i stedet for å minske dem, påpeker Skei Grande
Venstre prioriterer ungdomsskolen
Venstre stemte mot å lovfeste leksehjelp for 1. til 4. klasse, ikke fordi vi er motstandere av leksehjelp, men fordi det er betenkelig å holde fast ved en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte og binde denne opp til de laveste trinnene, når evalueringene og mange elever, foreldre og skoler peker på at det hadde vært mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
– Venstre har tillit til at lærere som får muligheten til tenke nytt kan finne gode løsninger for elever. Venstre vil alltid prioritere at folk med fagkunnskap skal arbeide med barn. Denne regjeringen tror alt kan fikses med ufaglærte. Manglende fagkompetanse må løses med fagfolk, ikke uten — slik regjeringen legger opp til, understreker Skei Grande.
I stedet for lovfesting av gode intensjoner har Venstre foreslått i våre alternative statsbudsjetter å bevilge 175 millioner kroner til leksehjelp.
– Vi bør prioritere leksehjelp på ungdomstrinnet, fremfor på de laveste trinnene, og sørge for at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse. Norske elever fortjener tiltak som virker, ikke bare gode intensjoner, avslutter skolepolitikeren og venstrelederen.