En liberal utenrikspolitikk innebærer at vi tror at reelt demokrati basert på rettsstatlige prinsipper er den beste styreform for alle land, samtidig som vi aksepterer at andre folk vil kunne gjøre politiske veivalg vi ikke liker. Det internasjonale samfunn har både rett og plikt til å engasjere seg i å stanse staters maktovergrep mot egen befolkning, og å støtte opp om demokratiske institusjoner, uavhengig av hva slags politikk som vil bli ført i framtiden.
Det er ikke mulig å legge fram en bestemt modell for hvordan Norge skal støtte revolusjoner. Men det må aldri være tvil om at Norge gir uforbeholden støtte til de demokratiske kreftene og fordømmer all form for maktovergrep og undertrykking. Norge må engasjere seg i å støtte demokratiske prosesser og institusjoner, i tillit til at det er folk selv som skal skape sin framtid. Her må vi regne med dilemmaer når andre folk gjør politiske veivalg som truer liberale prinsipper, for eksempel gjennom politikk basert på illiberale koblinger mellom tradisjon, religion og politikk. I slike tilfeller må menneskerettighetene ligge til grunn for når Norge skal engasjere seg. Norge må heller ikke akseptere noen form for støtte til terror.
Det vil være ulike forståelser av hva et demokrati er. Minstekravet til demokrati er at et flertall av folket har mulighet til å skifte ut sine ledere gjennom valg. Dette forutsetter full organisasjons- og ytringsfrihet.
Venstre krever at:
•Norge uforbeholdent fordømmer maktovergrep og støtter demokratiske reformer i arabiske land uten reservasjoner med tanke de politiske veivalg som kan skje i et framtidig demokrati.
•Norge stiller seg bak krav om at de i Syria som står bak regimets overgrep mot egen befolkning, skal bli stilt til ansvar.
•Norge ikke nøler med å protestere eller på andre måter reagere mot andre land som saboterer eller undergraver internasjonale initiativ som fordømmer brudd på menneskerettighetene, for eksempel ved å nedlegge veto i FNs sikkerhetsråd.
•Norge engasjerer seg i krav om demokratiske institusjoner og prosesser, samt respekt for menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter
•Norge støtter folkelige bevegelser som arbeider for demokratisk reformer.
•Norge inviterer og engasjerer andre land og internasjonale institusjoner til å bidra til sivile og fredelige overganger, og gir støtte til slike prosesser.
•Militær intervensjon forblir siste utvei og kan kun gjennomføres uten FN-vedtak i ekstreme tilfeller der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord. Norge må være en pådriver for å reformere FNs sikkerhetsråd i en mer demokratisk retning, spesielt med tanke på veto-retten.