Hovedmålet for Venstre er først og fremst er å bli kvitt regjeringen til Jens Stoltenberg og bane vei for et grønt og liberalt regjeringsalternativ i 2013. Det betyr på ingen måte en vridning mot høyre, tvert om. På mange måter er Venstres liberale politikk radikal. Den ønsker endringer i forhold til mye av den politikken som drives av dagens regjering – som er blottet for ambisjoner og nytenkning. Det er partiets førsteprioritet i valgkampen. Hvis Venstre lykkes med det, vil det være naturlig å sette seg ned med de andre borgerlige partiene og se på sentrale politiske saker.
Liberal er radikal
Venstres liberale politikk er radikal av mange grunner. Det er radikalt å jobbe for en grønn skattereform som letter skattetrykket og gjør det billigere og enklere å være miljøvennlig. Det er radikalt å kjempe for et grønt samfunn med milliardsatsinger på jernbane og klimavennlige løsninger. Det er radikalt å prioritere kunnskap, med et løft for forskning, undervisningskapasitet og lærerutdanning. Det er radikalt å innrette fattigdomssatsingen mot barn og unge heller enn å innføre symbolskatter som bare straffer de rike. Og ikke minst er det radikalt å stå opp for sentrale menneskerettigheter som personvern og retten til å søke asyl, spesielt når disse rettighetene er under press fra flere kanter.
Ap prioriterer systemer framfor mennesker
Venstre vil flytte makt til lokalsamfunnene og slippe gode og kreative krefter til i forskning, omsorg, kultur og næringsliv. Arbeiderpartiet derimot vil ha en sterk statlig styring og en større grad av offentlig kontroll i de fleste samfunnssektorene. De rødgrønne har en sterk motvilje mot private og frivillige løsninger i omsorgssektoren, selv om vi vet at det offentlige trenger hjelp for å møte disse utfordringene. De sier nei til et større mangfold i skoleverket, selv om det offentlige sjelden sitter på alle svarene alene. Og de avvikler gaveforsterkningsordningen, som har ført til over at over en milliard private kroner har blitt pøst inn i norsk forskning.
Tiltak vi vet fungerer, kuttes for å bevare statens og det offentliges maktposisjon. Men statlig sentralstyring er ikke radikalt. En liberaler vil spre makt, ikke konsentrere den. Venstre er meget kritiske til hvordan Arbeiderpartiet setter systemet foran menneskene i en rekke sammenhenger.
Ingen «heller Jens enn Jensen»
I forbindelse med valget i 2009 klarte ikke Venstre godt nok å få frem hva partiet ville politisk. Fokuset var alt for sterkt på «heller Jens enn Jensen». Det er et faktum at vi med borgerlig flertall etter valget bør sette oss ned med alle partier for å diskutere en politisk plattform. Personlig tror jeg at sannsynligheten for at det kan lykkes å snakke oss til en felles politisk plattform med Fremskrittspartiet er liten. Uenigheten mellom de to partiene i sentrale saker som ansvarlig pengebruk, klimapolitikk, kulturpolitikk og innvandringspolitikk er svært stor i dag. Men likevel: La oss snakke først.
Det er politikken, ikke taktikkeri og politisk spill, Venstre er mest opptatt av. Og vi lar oss ikke stoppe av at Arbeiderpartiets plan om å klistre grønne, liberale Venstre så tett opp mot Fremskrittspartiet og det ytterste høyre som mulig. Dette gjør Ap for å få bort oppmerksomheten fra at de har feilet på mange områder. Ingen evne til nytenkning, ingen vilje til omstilling. Stoltenberg er først og fremst god til en ting: Å pøse på med mer penger til "alle". Gjennom de siste seks årene i regjering har de rødgrønne innført det strengeste innvandringsregimet i norsk historie. De fører en asylpolitikk som er så stram at den ikke kan strammes inn mer, med tusenvis av ulykkelige menneskeskjebner som resultat. Regjeringen kom med et utkast til klimaforlik i 2008 som ikke var i nærheten av å være ambisiøst nok. Nå venter hele nasjonen på regjeringens klimamelding. Den har så langt blitt utsatt fire ganger — og er i praksis utsatt på ubestemt tid. Hovedårsaken er at Ap, og LO, blokkerer.
Regjeringen det motsatte av radikal
Reformvillighet er kjernen i et radikalt tankesett. Dagens regjering står for det motsatte. Vesentlige gjennomslag for Venstres politikk må være avgjørende for Venstres deltakelse i eller støtte til en ny regjering. Det blir utfordrende for Venstre å få godt gjennomslag for liberal politikk i samarbeid med de andre opposisjonspartiene. Utfordrende, men på ingen måte umulig. Og det blir selvsagt enklere jo større og sterkere Venstre blir. Åtte år med rødgrønt vanstyre er nok. Mer enn nok.
Rebekka Borsch, leder Buskerud Venstre