De fleste av oss kjenner trolig til handlingsregelen som sier at bruken av oljepenger over statsbudsjettet ikke skal overstige mer enn 4 % av oljefondets verdi hvert år. Da handlingsregelen ble etablert i 2001 var oljefondet på omkring 614 milliarder kroner, nå er det kommet opp i 3 405 milliarder.
Det har med andre ord vært en formidabel vekst i fondet i disse ti årene, så det å bruke 4 % er blitt mye mer penger i dag enn det var i 2001. Sentralbanksjef Øystein Olsen har reist debatten om bruken av oljepengene, og mener at handlingsregelen bør reduseres til 3 %. Bakgrunnen er at han forventer en lavere fremtidig realavkastning enn de 4% som var forutsatt i 1998 da fondet ble etablert. I årstalen sa han at gjennomsnittlig realavkastning har vært ca 2.5% siden 1998. Det vil med andre ord si at vi har brukt mer hvert år (4 %)enn vi har fått i avkastning (2.5 %). Logikken virker derfor fornuftig.
Denne debatten om avkastningen på fondet og bruken av penger er viktig å ta etter 10 år med handlingsregelen. Skal vi bruke mer, mindre, eller like mye i prosentpoeng av oljefondet som før?
Vi vet at avkastningen på oljefondet de siste 10- til 12 årene i hovedsak kommer fra en lav avkastning i aksjemarkedet, ikke i rentemarkedet. Det vanlige mønstret er at et tiår med dårlig avkastning i aksjemarkedet ofte blir fulgt av et tiår med høy avkastning. Når pessimismen er på topp, slik den er i dag- blir prisene på aksjer lavere og avkastningen høyere på sikt. Det motsatte er tilfellet når alle skal inn i aksjemarkedet slik situasjonen var da oljefondet ble etablert. Selv om avkastningen har vært lavere enn forventet siden oppstarten, betyr altså ikke det at det vil fortsette å være slik de neste ti årene. Det synes som Norges Bank er farget av dagens pessimisme i markedet når de lager sine anslag på framtidige realavkastning på samme måte som de var farget av optimismen på slutten av nittitallet da de første prognosene ble laget. En endring av handlingsregelen fra 4 % til 3 % synes derfor mer som et utslag av sparerefleksen i Norges Bank enn basert på en virkelig langsiktig økonomisk analyse.
La oss nå heve blikket og se framover. I den siste tiden har vi gjort oppsiktsvekkende store funn på sokkelen, og mer kan bli funnet i nordområdene. I tillegg holder oljeprisen seg høy pga sterk vekst i Kina og uro i Midt Østen og Iran. Dette betyr at oljefondet med langt større sannsynlighet vil bli større om ti år enn tidligere prognoser har lagt til grunn. Denne konklusjonen endres ikke selv om Olsen skulle få rett i sin antakelse om 3 % avkastning i de neste ti år.
Det betyr at oljeformuen trolig blir langt større i fremtiden enn noen hadde drømt om for få år siden. Gitt denne situasjonen må det være riktig å spørre hvorfor vi nå skal spare mer og ikke mindre.
Norge står ovenfor store utfordringer når det kommer til behovet for omstillinger i offentlig sektor, infrastruktur, klimaendringer, pensjoner og helse. Vi har råd til å investere de ekstra inntektene vi har fått fra norskehavet de siste årene på en miljøvennlig og moderne infrastruktur, en skikkelige satsing på forskning og utvikling, og i velferdsteknologi som gjør at flere eldre kan bli hjemme lengre i framtiden. Disse utfordringene løser seg ikke selv, og kommune-Norge er allerede svært presset på ressurser.
Å redusere handlingsregelen nå vil være et feiltrinn på bakrunn av at:
1. Vi har hatt en fantastisk øking av oljefondet og de økonomiske fremtidsutsiktene ser meget bra ut.
2. Framtidige generasjoner vil stille seg undrene om vi akkurat nå skulle skjære ned på offentlige utgifter, i stedet for å investere nok i forskning, helse og infrastruktur. Vi har en fantastisk situasjon der vi kan gi en sikker verdi for fremtidens generasjoner—uavhengig av fondets videre utvikling. (I dag er 60% plassert i aksjeinvesteringer og 40% i statsobligasjoner, noe som gjør at vi fort kan tape mye penger på kort tid).
Ina Roll Spinnangr, Leder Trondheim Venstre