Tidligere år har man hatt den samme økonomiske situasjonen, men da har man "lånt fra seg selv". Siden alle kommunens eiendommer nå er skilt ut i Hurum Eiendomsselskap (HEKF), er dette ikke mulig lenger. Før hadde kommunen ubrukte lånemidler i samband med at investeringsprosjekter ikke var ferdigstilt. De ubrukte lånemidlene ble en type kassakreditt ved at kommunen kunne bruke av disse de periodene på året da utbetalingsbehovet var størst. 16 mill. kr ubrukte lånemidler er nå overført HEKF og vårt eget interne "kassakredittsystem" er med andre ord falt bort.
Målet til posisjonen er å komme i økonomisk balanse i Hurum. Dersom man klarer det, så vil man ikke ha behov for denne type lån i framtiden. Hurum har tatt flere grep for å prøve å få redusert utgiftene i de ulike virksomhetene. Vi må prøve å drive smartere og se på alternative måter å utføre oppgavene på. Samtidig vil jeg understreke at de ansatte i Hurum kommune gjør en kjempeinnsats i hverdagen med svært stramme budsjettrammer. En honnør til disse er på sin plass!
Forebygging er et nøkkelord for å møte utfordringene i mange virksomheter. Etableringen av Familiens hus — et lavterskeltilbud til familier som sliter der man kan få tverrfaglig hjelp til små og store problemer i hverdagen — er et prosjekt jeg har stor tro på. Men det kan ta flere år før vi kan se den fulle effekten av tiltak som dette.
Mange tunge og komplekse saker innen barnevernet krever store ressurser, og Hurum fikk derfor midler fra Fylkesmannen til to nye saksbehandlerstillinger i fjor. Vi må ha et ekstra fokus på barnevernstjenesten og det igangsettes derfor et prosjekt nå i vår der man skal evaluere tjenesten og se på muligheten for effektivisering.
Flertallet av Hurum sine folkevalgte sa ja til å ta imot 20 flyktninger pr. år de neste fire årene. Vi sa ja til å være med på en internasjonal dugnad for å hjelpe mennesker på flukt som har fått lovlig opphold her i landet. Ved å ta i mot 20 flyktninger pr. år kan Hurum ha en robust organisasjon som er i stand til å gjennomføre avtalt bosetting og følge deltakerne tett opp. Flyktningtjenesten har ikke opplevd å ikke kunne bosette flyktninger på grunn av manglende bolig.
Alle utgifter knyttet til flyktningene dekkes inn av integreringstilskuddet. Hurum har et godt tilbud til våre nye sambygdinger gjennom Hurum kompetansesenter. Effektiv drift av Kompetansesenteret gjør at Hurum i inneværende år kan bruke 4,7 mill. kr av integreringstilskuddet til ordinær drift av kommunen. Dette poenget er nødvendig å ha i bakhodet når man stiller spørsmål om Hurum skal ta imot flyktninger eller ikke.
Det er forskjellig hvor mye utdanning flyktningene som kommer hit har. Av 34 personer som var innvilget introduksjonsprogram ved årets slutt, er det 9 har liten eller ingen skolegang. Av disse defineres kun 2 som analfabeter. Hurum kompetansesenter har hatt gode resultater med arbeidet sitt. Det er positive holdninger ute i bedrifter og institusjoner til å ta i mot flyktninger i praksis. Flyktningene har hatt gode resultater på de nasjonale norskprøvene og de aller fleste går videre til jobb eller utdanning og blir selvhjulpne borgere.
Norge har et stramt arbeidsmarked. Også i Hurum kommune ser vi et behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer – både på kort og lang sikt. Utenlandsk arbeidskraft hentes inn. Prognosene tilsier at kommunen vil få utfordringer med å få nok utdannede fagfolk i pleie- og omsorgssektoren i framtiden. Hurum har derfor startet opp et prosjekt for å kvalifisere flyktninger innenfor helsefag. Flyktningene vil være et viktig bidrag til å avhjelpe mangel på arbeidskraft.
Det bor mennesker fra 65 nasjoner i Hurum. Noen er kommet hit som flyktninger med ønske om et bedre liv for seg og sin familie. Å bo i flyktningmottak over lang tid er nedbrytende. Vi har anledning til å bidra ved å gi dem mulighet for en ny start her i Hurum. Derfor gjør vi det. Og tenk gjerne tanken: Hva om verden så annerledes ut og dette gjaldt deg og din familie?
Gunn-Torill Homme Mathisen
Varaordfører (V)