Politiker, jeg?

Trond Kjeldås tok utfordringen, og gir oss et innblikk i hvordan han synes inngangen i politikken var – og er, i denne ukes Svelviksposten. Hele kronikken er gjengitt under.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Saken finnes også hos Svelviksposten.

Trond Kjeldås

Trond Kjeldås
Foto: Svelviksposten

Å innvolvere seg i lokalpolitikken var vel egentlig ikke noe jeg hadde sett for meg at jeg skulle gjøre. Men jeg ble etterhvert lei av å høre om alt som gikk galt, og kanskje spesiellt etter all viraken rundt spørsmålet om skolenedleggelse fikk jeg lyst til å prøve å bidra. Hovedgrunnen var jeg synes det ble litt for lett å bare klage, uten å være villig til å være med og ta ansvar, men det er vel bare å innrømme at tanken om at det ikke burde være så vanskelig å gjøre det bedre enn de politikerne vi allerede hadde også hadde slått meg.

Jeg var allerede „passivt" medlem i Svelvik Venstre, så det naturlige for meg var å øke aktivitesnivået mitt. Med mye godt arbeid ifra alle i lokallaget, og også god støtte fra fylkespartiet, fikk vi etterhvert stablet på beina en liste til kommunevalget. Det endte jo som kjent med et valgresultat som var over all forventning, og to representanter i kommunestyret.

De første månedene som folkevalgt har vært svært lærerike. Noen av de viktigste lærdommene har vel kanskje vært at den økonomiske situasjonen er enda vanskeligere, og handlingsrommet enda mindre, enn jeg nok var klar over på forhånd.

De første månedene har også vært utfordrende. Som ny politiker mangler jeg mye av den „historiske ballasten", og er nok avhengig av å bruke en del mer tid enn veteranene på å sette meg inn i sakene som kommer opp. Til gjengjeld kan jeg jo håpe at jeg kan se på sakene med litt friske øyne.

Noe av det mest interessante med oppgaven som folkevalgt har vært å treffe nye og engasjerte mennesker, og jeg må vel også si at jeg har fått en litt fornyet respekt til mange av mine politikerkolleger. Selv når vi er uenige i sak er jeg aldri i tvil om at alle forsøker å gjøre en så god jobb som mulig, og at alle har Svelviks beste i tankene.

De største utfordringene fremover for oss folkevalgte blir etter min mening å gjenvinne kontrollen over utgiftssiden i økonomien, samt og faktisk få til en økt satsing på boligbygging og vekst i innbyggertall, slik at inntektssiden økes. Skal vi lykkes med dette må vi alle jobbe sammen, både vi politikere, kommuneadministrasjonen, og resten av innbyggerne. Vi må alle bli enda flinkere til å se mulighetene, og til å skape et positivt engasjement for Svelvik.

Når det gjelder politiske saker så har jeg lyst til å spesielt nevne arbeide med kommuneplanen. Det er en lang prosess, men resultatet vil legge føringer i lang tid fremover for hvordan vi ønsker at Svelvik skal utvikle seg. Skal vi få til den veksten som alle snakker om blir det viktig å få til et solid grunnlag i kommuneplanen. Her bør både næringsliv og grunneiere kjenne sin besøkelsestid, og sørge for å være aktive med innspill.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**