Oljeselskapene må betale for beredskapen
Beredskapsdiskusjonen blusser opp hver gang vi får en ulykke som medfører utslipp av olje.
Men like raskt som beredskapsdiskusjonen blir satt på agendaen, får vi høre at vi har
"tilfredsstillende beredskap over hele kysten".
Oljeaktiviteten i de nordlige farvann setter beredskapen på prøve, både med tanke på uhell,
ukontrollert utblåsning og bøyelasting av oljetankskip. Med vedtaket om å tillate utvinning på
Goliat feltet, beveger vi oss nærmere sårbare landområdene med oljeaktiviteten vår. Dette vil
stille større krav til oljevernberedskapen, og ikke minst vilje til politisk å endre fokus i
oljevernpolitikken. I stedet for å finne ut hvor liten beredskap det går an å klare seg med, bør vi
heller fokusere på hvor god beredskap vi ønsker å ha!
Oljevernberedskapen i Norge trenger utvilsomt mer penger. De kan hentes fra
operatørselskapene med tildeling av konsesjoner. Men penger til å kjøpe utstyr er ikke alt.
Forskere og forskningsmiljøer sitter allerede med gode ideer, men mangler penger til å
videreutvikle, teste og realisere dem. Oljevernutstyret kan aldri bli bra nok, derfor må vi sørge
for et større politisk engasjement på forskning innen utstyr til oljevernberedskap. Ikke minst må
vi nå også sørge for at det fokuseres og settes av ressurser til utvikling av utstyr til og metoder
til oljevernberedskap for kystnære utslipp.