Albert Einstein sa det så treffende: "Everything that is counted does not necessarily count. Everything that counts cannot necessarily be counted". Kultur hører til det sistnevnte.
Ett av de 17 punktene i den rødgrønne regjeringens Kulturløft II i 2009 var å gi alle barn som ønsker det et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skulle sikres ved statlige midler og en solid kommuneøkonomi. Mye kan sies om Lillehammers kommuneøkonomi, men noe må man ta råd til — because it counts.
Et enstemmig fagutvalg for oppvekst og utdanning stemte på fredag 17. februar for Venstres forslag om å harmonisere kulturskolens søskenmoderasjon med barnehagens søskenmoderasjon. Dette er et viktig steg i riktig retning. Når formannskapet og kommunestyret i mars stemmer for fagutvalgets innstilling, har Lillehammer fått en mer tilgjengelig kulturskole for familier med flere barn. Søskenmoderasjonen skal være 30 % for barn nummer 2 og 75 % for påfølgende barn.
Fagutvalget gikk også enstemmig inn for en friplassordning der familier med nettoårsinntekt på under 250 000 kroner skal kunne få gratis opplæring i kulturskolen. Dette er et viktig tiltak — kultur og kulturopplæring skal være tilgjengelig uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status. Kultur trenger ikke å bære overklassepreg over seg.
Å gi søskenmoderasjon, og friplasser, i kulturskolen er ett steg mot en mer tilgjengelig kulturskole. Vi har likevel fremdeles en vei å gå, selv i kulturbyen Lillehammer. Vi politikere må blant annet se nærmere på i hvilken grad kulturskolens aktiviteter kan legges i tilknytningen til skoledagen. De fleste familier kjenner til maset mellom skole-/arbeidsdagens slutt og begynnelsen av barnas fritidsaktiviteter 1-2 timer senere.
Kultur er ikke bare kultur. Kultur er også folkehelse og sosial kapital — det som holder folk sammen, forener dem og bidrar til at det er trygt å bo og lett å trives i vårt bysamfunn.
Sanna Sarromaa
Lillehammer Venstre