Venstre foreslo i juni at hele Torstrandsområdet skulle sees på under ett. Ett område, der en eventuell mølle vil være en del av helhetsløsningen.
Denne planen skal legges frem i år og vil ha en demokratisk forankring som en mølleavgjørelse i dette kommunestyre vil savne.
Det er ikke sagt at ikke møllen skal ha en rolle i utviklingen av Torstrand, men det bør vi altså avgjøre når vi ser på hele området og ikke møllen alene. Møllen selv burde også se verdien av et godt naboskap.
Jeg vil vi skal skape en visjon for Torstrand og der skal vi jobbe med dem som har sterkest bånd til bydelen.
I det tidligere regimet, der Frp. og Høyre var sterkt representert, ble mye avgjort etter innfallsmetoden. Venstre fikk vedtatt byplan både for Stavern og for Larvik, men motstanden var stor, kanskje særlig hos Frp. som også gikk i mot alt fra fergeflytting til realistiske forslag om kulturhus i Larvik.
Siden har vi stadig opplevd at vedtatte planer har blitt prøvet når de har gått i mot den enkelte utbyggers egeninteresse.
I denne saken kan man spørre seg om Venstre tar tilstrekkelig hensyn til utviklingen av næringslivet i Larvik. Til det er å si at den sosial-liberale tankegangen som Venstre representerer, baserer seg på god og forutsigbar tilrettelegging – og stor frihet og gjerne konkurranse innenfor vedtatte rammer.
Rammene skal både sikre felleskapets interesser, og den enkeltes rettighet. Friheten innenfor rammen skal gi oss muligheten til å leve de livene vi selv velger.
For min del har jeg valgt Venstre og ønsker å gi tydelige og forutsigbart spillerom for næringslivet og for innbyggerne ellers. Det er en av grunnene til at jeg har stor sans for de demokratiske planprosessene der alle kan bli hørt.
Dette er stedsutviklingsprosesser der innbyggere og interesserte medvirker – mens ombudsmenn og representanter, dvs. folkevalgte, bestemmer. Derfor fikk Venstre også i gjennom områdeplan for Torstrand — endelig, og etter gjentatte forsøk. Vi ville sikre en bred medvirkning til Torstrands fremtid.
Venstresiden, de rødgrønne, snakker om verktøykasser der man forsvarer å gi fortrinn til noen – i helheten og fellesskapets interesse.
Liberalistiske partier, som Frp., kjemper for frihet alene, uten tydelige rammer og uten tydelig ansvar. Summen av egeninteressene vil gagne fellesskapet, mente salige Adam Smith. – Og med noen store spiseskjeer populisme i tillegg ser vi Fremskrittpartiets politikk.
Jeg tror verken den sosialistiske eller den liberalistiske løsningen gir nok forutsigbarhet og demokrati til at næringslivet riktig kan blomstre. Verken fellesskapets inngripen i vår frihet eller høyresidens rørende omsorg for seg selv gir forutsigbarhet, kraft og grobunn for næringslivet i Larvik.
Derfor støtter jeg områdeplanen som ble foreslått i juni og setter den foran en mølleløsning som står helt alene uten helhet og hensyn til Torstrands fremtid.
Det er ikke så ofte man greier å snu et flertall i en godt debattert sak og jeg regner vel heller ikke med at det er mange i Høyre, Frp eller Krf. som snur.
Men en og annen Venstre-stemme kunne man kanskje gått og småhåpet på.