Venstre har programfestet et skille mellom stat og kirke. Skillet må gjennomføres på en slik måte at det fortsatt blir rom for en bred folkekirke i det norske samfunn. Og en likebehandling av trossamfunn. Først og fremst mener vi at trosspørsmålet er et personlig anliggende.
Hvem skal definere hva som er inkluderende? Hva er tålegrensen? Hva slags signaler sender dette til lokalsamfunnet? Agderpostens nyhetsredaktør stiller spørsmålene i lørdagens kommentar. Han har ikke så mange svar. Men jeg er sikker på at de finner en løsning i Grimstad, slik ordføreren har tatt til orde for.
Det er likevel på høy tid å rydde opp i en statskirkeordning som også griper inn i folks privatliv. Selv er jeg registrert flere ganger i den Norske kirke, enda jeg er voksendøpt og baptist. Jeg vil si at min tålegrense går akkurat der. Til og med mine barn, som er barnevelsignet, har jeg måtte melde ut av statskirken etter automatiske innmeldinger.
Heldigvis representerer jeg Venstre i Lillesand. I likhet med mange bystyrer rundt omring i landet, blir det ikke sunget i Lillesand. Det fattes likevel mange gode politiske vedtak. Og om neste bystyremøte ikke trekker ut, rekker jeg nok hjem til leggetid og go’nattsang.
Lillesand Venstre
Signe Idsøe Røed