60 prosent av de sysselsatte i kommunen arbeider enten i offentlig sektor eller i varehandel. Andelen er blant de høyeste i de større norske kommunene. Byrådet ønsker å bruke dette som grunnlag og som utgangspunkt for en næringspolitikk som skal bidra til at det skapes flere private bedrifter. I 2015 er det lokalvalg, og da ønsker vi blant annet å bli målt på hvor mange nye private arbeidsplasser som er skapt i Tromsø.
Hovedprinsipper
Kommunens viktigste næringspolitiske rolle er å legge til rette og sette rammevilkår for næringsvirksomhet. Tromsø kommunes primærkompetanse er forvaltning og produksjon av offentlig velferd, ikke å drive direkte med næringsvirksomhet i det private marked. Dette må være utgangspunktet for enhver debatt om kommunal næringspolitikk.
Derfor ønsker vi at Tromsø skal være en ja-kommune. Det betyr at næringsaktører og byens innbyggere skal møte en løsningsorientert og positiv servicekommune. Vi vil også løse opp på unødvendige reguleringer som hemmer vekst og utvikling. Vi har allerede lettet på de lokale forskriftene for brakkerigger etter ønsker fra næringslivet. Byrådet vil legge frem en ny rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor vi kommer til å lette på reguleringene for utelivsnæringen, samtidig som vi styrker arbeidet med å luke ut useriøse aktører i bransjen.
Et av de viktigste næringstiltakene er å sikre bedrifter gode, stabile og forutsigbare rammevilkår. Derfor har vi et stort fokus på å holde orden i egne rekker. Det vil si at vi på tross av store usikkerhetsmomenter rundt oss, vil strebe for å holde orden i kommuneøkonomien. Slik at kommunes innbyggere og næringsdrivende ikke får skatte- og avgiftsøkninger utover den normale prisveksten.
Samferdsel
For næringsutviklingen er samferdsel og infrastruktur utrolig viktig for alle næringsdrivende. Gode veier er en forutsetning for at næringslivet skal transportere varer og tjenester til forbrukere så raskt og trygt som mulig. Byrådet har fått kritikk for at vi prinsipielt mener at stamvegnettet skal finansieres av staten. Det er regjeringen som må svare for at de ikke vil finansiere stamvegnettet inn til Tromsø.
Byrådet tar fullt ansvar for det som er vårt ansvar; det interne vegsystemet i Tromsø kommune. Vi har lagt fram en ny Tromsøpakke 3 hvor vi finansierer nytt kollektivfelt mellom sentrum og Breivika, og mellom Hamna og Langnes. Tromsøpakke 3 inneholder også en rekke gang- og sykkelprosjekter som gir gode miljøvennlige løsninger for framtiden. Byrådet har også vedtatt Tromsø Havn KFs investeringer på Tønsnes industrihavn, som vil være Tromsøs industrielle lokomotiv og en viktig del av den maritime samferdselen. Byrådet har ikke ansvar for Tromsø lufthavn, men byens innbyggere kan være sikker på at byrådet tar opp behovet for utbygging av Tromsø lufthavn hver eneste gang vi møter statsråder eller Avinor-ledelsen.
Vekstnæringer
Byrådet ønsker all lovlig næringsvirksomhet velkommen. Men det er tre områder hvor Tromsø har et spesielt stort potensiale for vekst i årene fremover. Det første er handel, kultur og reiseliv. Det er områder som henger sammen, og som gjerne styrker hverandre. Byrådet vil styrke disse områdene gjennom både utvikling av handelssentraene og av Tromsø sentrum. Vi vil ha en politikk som gir rom for økt aktivitet og utbygging i sentrum, samtidig som at sentrums unike arkitektur og trehusbebyggelse ivaretas. Sentrum vil også bli styrket av økt kulturtilbud og en politikk som gir rom for utvikling av cafeer og restauranter.
Tromsø er privilegert som har UiT og de store forskningsmiljøene i Breivika. Tromsø har potensiale for en rekke synergieffekter fra UiT-miljøene. Det er viktig å se hvordan vi kan utnytte disse miljøene bedre og hvordan kommunen kan legge til rette for videre utvikling i Breivika. Samarbeidet mellom Tromsø kommune og UiT har allerede båret frukter i forhold til etableringen av kompetansebedriften Aker Solutions.
Tromsø og Nord-Norge har tradisjonelt vært bygd opp rundt maritim næringsvirksomhet. Tradisjonell maritim virksomhet (fiske og havbruk) og "ny" maritim virksomhet (biomaritime bedrifter) er og vil fortsatt være viktig for Tromsø. I løpet av 2012 vil byrådet legge fram vår petromaritime næringsstrategi som både omfatter maritim næringsvirksomhet og den nye petroleumsnæringen. Som et eksempel kan vi nevne boreriggen "Polar Pioneer" gjorde en liten operasjon i Tromsø våren 2011 hadde operasjonen en verdi av 400 millioner — 45 mill. gikk direkte til Tromsøbedrifter.
Vi mener at det er et stort potensiale for økt næringsvirksomhet i Tromsø. Det vil kreve politisk vilje og helhetlig tenkning innenfor all kommunal virksomhet. Men det er fortsatt slik at det er gründere, bedriftseiere og innovative medarbeidere som skaper nye arbeidsplasser, det er ikke noe som politikere kan vedta. Men vi ønsker å legge best mulig til rette og håper at vi i 2015 har skapt gode rammevilkår som gjør at det er flere private arbeidsplasser i Tromsø enn da vi tok over.
Øyvind Hilmarsen (H), byrådsleder
Jonas Stein Eilertsen (V), næringsbyråd