Med sin enorme pengestøtte har AP og de rødgrønne en stor fordel i valgkamper gjennom massiv annonsering og annen velgerpåvirkning. I 2011 gav LO og deres fagforbund minst 25 millioner kroner på landsbasis til de rødgrønne i valgkampen. Pengene gikk hovedsakelig til Arbeiderpartiet.
Venstre har ved flere anledninger kritisert denne sponsingen av politiske partier. Politikk bør ikke kunne kjøpes, uansett om det er fagorganisasjoner, privatpersoner eller bedrifter som «gir». NHO har heldigvis innsett dette. Nå er det omtrent bare AP som tjener på dagens praksis. Vi ser at LO og deres forbund nærmest får vetorett i bytte fra AP. LO har også i motsetning til andre fagforeninger fått direkte telefonlinje til statsminister Stoltenberg, noe som kom frem ved salget av TV2. LO-medlemmer fikk lovnader om økt skattelette midt i valgkampen 2011. Dersom AP ikke gir noe tilbake, hvorfor skal man da sponse dem?
Det kan ikke være slik at de partiene med mest pengestøtte vinner valgene. I bytte får giverne store fordeler i etterkant. Trondheim Venstre foreslår at det før neste valg i 2013 kommer lovgivning som setter en maksimal grense på 10 000 kr i årlig valgkamp- og partistøtte per organisasjon, bedrift og enkeltperson til et parti. Det vil gi et mer fungerende demokrati hvis vi kutter den massive politikk-sponsingen. Hvilke argumenter finnes for å opprettholde dagens ordning?
Leserinnlegg på trykk med avsender styret i Trondheim Venstre