Grimstad 1. febr-2012
Venstres helsepolitiske program, alternativt forslag fra Grimstad Venstre:
1. Venstres helsepolitiske program prøver å forene følgende delvis
motstridende overordnede tanker:
1. Venstre mener vi at mennesker som gis frihet er best i stand til å ta ansvar for sin egen og familiens helse. Venstre mener at det enkelte menneske selv har det største ansvaret for å ivareta egen helse. (fritt etter Venstres Stortingsprogram 2009-2013)
2. For mennesker som faller utenfor systemet eller ikke klarer å nyttiggjøre seg
helsehjelpen på egenhånd, skal det være systemer med forankring i kommunene, som på en
respektfull måte sikrer nødvendig helsehjelp og helsefremmende tiltak.
3. Uavhengig av hvem du er, geografi og betalingsevne skal alle som trenger helsehjelp
få et likeverdig tilbud av god kvalitet.
4. Er du frisk vil du gjerne ha tryggheten av helsetjenester nær deg, er du syk vil du ha
den beste behandlingen uavhengig av hvor den gis.
2. Utfordringer for bedre helse:
1. Venstre vil prioritere forebygging og skadebegrensning i forhold til:
Omsorgssvikt, seksuelle overgrep, vold og mobbing som ofte gjør mennesker
som utsettes for det, syke resten av livet. Samtidig som det i betydelig grad øker
risikoen for andre helseplager.
2. Venstre vil prioritere forebygging mot og skadebegrensning av alle former for
rusmisbruk.
3. Venstre vil fortsette det forebyggende arbeidet med helsefremmende tiltak:
På samfunnsnivå i all planlegging og med økonomiske virkemidler, som for eksempel redusert moms på frukt og grønt, særavgifter på tobakk og alkohol.
På individ og samfunnsnivå: Arbeide for økt fysisk aktivitet, sunt kosthold, få fjernet helseskadelige kjemikalier og stoffer i mat og miljø, ulykkesforebyggende tiltak, bedre trivsel i barnehage, skole og i arbeidslivet.
4. Venstre erkjenner at spriket mellom det som er teknologisk mulig å behandle og
ressursene som er tilgjengelig øker både i Norge og globalt. Dette er praktisk og etisk utfordrende både overfor den enkelte pasient og en nasjonal og global utfordring.
3. Ressursbruk og organisering av helsetjenesten:
1. Helse og velferdstjenester er et offentlig ansvar.
2. Helsevesenet skal gi mest mulig helse tilbake til samfunnet og den enkelte pasient innenfor de økonomiske og faglige rammene helsevesenet disponerer. Dette stiller strenge krav i forhold til prioritering og effektiv drift.
3.Helsetjenesten skal prioritere på grunnlag av dokumenterbar medisinsk kunnskap, allment aksepterte etiske retningslinjer og individets sykdomsopplevelse. Alvorlig sykdom skal prioriteres foran mindre alvorlig sykdom og forebygging.
4. Det skal i hovedsak fortsatt være to tydelige nivåer i helsetjenesten, ett kommunalt og et sykehus/spesialistnivå. Det skal legges til rette for samarbeid mellom disse i form av lokalt avtalt samarbeid i Distrikts/Lokalmedisinske senter.
5. Begrepet Distriktsmedisinske- og Distrikspsykiatriske senter er i hovedsak knyttet til spesialisthelsetjenesten, mens Lokalmedisinske senter i hovedsak er kommunalt. Fordelingen av arbeidsoppgavene skal defineres lokalt etter avtale og likeverdige tjenester skal finansieres likt, uavhengig av om det er spesialisthelsetjenesten eller kommunene som har det formelle ansvaret.
6. Lokalsykehus skal som hovedregel ha følgende funksjoner: Akuttberedskap innen indremedisin, ortopedisk kirurgi og/eller generell kirurgi, fødetjenester. I tillegg må det være røntgen og laboratorietjenester som minimum dekker behovet for akuttbehandling. Det bør være mulighet for tilsyn og poliklinikk også fra andre spesialiteter. Mange lokalsykehus er så små at det de ofte vil være aktuelle som Distriktsmedisinke senter i samarbeid med kommunene.
7. Den lokale Helseforetaksstrukturen opprettholdes i hovedsak som nå.
8. De Regionale helseforetakene slås sammen til en organisasjon for hele landet, gjerne i form av et Direktorat eller Helseforetaket Norge, direkte underlagt helseminister og Storting. Dette er særlig viktig for å sikre en styrt utvikling av de høyspesialiserte medisinske tjenestene med landsfunksjoner. Regionene er aldri blitt videreutviklet og mangler representativ politisk styring.
9. Venstre støtter intensjonen i samhandlingsreformen. Det er utfordrende å unngå en oppbygging av byråkrati innen samhandling. Det er også utfordrende at en del av de behandlingstilbudene som er tenkt overført til kommunene i dag gjøres på små lokalsykehus. En kan risikere at disse svekkes ytterligere om kommunene overtar. Venstre er derfor sterkt tilhenger av at samhandling må utformes og avtales lokalt for å oppnå målsettingen om bedre behandling nærmere pasienten eller i pasientens hjem.
10. Rammevilkårene for frivillige organisasjoner og private tilbydere av helse- og velferdstjenester skal bedres. Lengre avtaleperioder, revurdering av anbudsinnholdet, og en helhetlig evaluering av hvordan dagens anbudskonkurranse fungerer i praksis er sentrale tiltak.
4. Forbedringer av helsetjenesten.
1. Det har i mange år vært fokus på avdekking av blant annet omsorgssvikt, overgrep og
vold. Dette er selvsagt fortsatt svært viktig, men Venstre mener en fremover også må fokusere på
det som skjer etter at dette er avdekket. Venstre mener at lavterskel tilbudet til barn og unge må styrkes, slik at hjelpeapparatet får etablert kontakt med de som trenger oppfølging fra de ulike etatene.
Arbeidet som gjøres i barnevern, politi og domstoler med de alvorligste sakene kan også bli bedre, i alvorlige saker skal tilbud om hensiktsmessige tiltak fra helsevesenet være på plass første virkedag.
Venstre ønsker at voldsoffer skal få bedre bistandsadvokat ordninger for ofrene og Venstre ønsker en utvikling av "Barnehuset" ordningen.
2. Nedlegge Bufetat og overføre både ressurser og ansvar til kommunene.
3. Fattigdomspakke der innsatsen særlig settes inn for å forhindre at barn vokser
opp i fattigdom.
4. Barneverntjenesten må i større grad enn i dag integreres med helsetjenesten.
Terskelen for å tilby hjelp til barna, også mot foresattes vilje må bli lavere. Barnevernet må der det er mulig i større grad fokusere på at tilbudet til familien er helhetlig og omfatter helsehjelp, økonomi, sosiale og pedagogiske tiltak.
5. Venstre mener at lovverket må endres slik at barnevernet raskere og i større grad kan
gripe inn i barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd.
6. Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten har totaloversikt over alle norske ungdommer
mellom 16-19(21) år som dropper ut av skolen. Dette er en gruppe ungdom med stor
sykelighet som helsevesenet ikke får tak i. Venstre vil endre lover og regler slik at
helsevesenet og oppfølgingstjenesten sammen kan gi et mer helhetlig tilbud.
7. Rusomsorgen trenger flere faste stillinger og varige robuste behandlingstilbud. Venstre mener det også er behov for oppsøkende virksomhet i kommunene.
Ved akutt behov for rusbehandling skal dette gis innen 24 timer. Aktivitetstilbud, arbeidspraksis og utdanning skal være en del av behandlingen for å forhindre tilbakefall.
8. Venstre mener unge rusmisbrukere i stedet for straff for bruk av rusmidler, bør få
obligatorisk oppfølging av helse og sosialtjenesten, og aktivisering/samfunnstjeneste
ved nyoppdaget rusbruk.
9. Styrke rollen som primær eller pasientansvarlig sykepleier med koordineringsansvar for pasienten i helseinstitusjon.
10. Videreføre og forbedre Fastlegeordningen, bedre tilgjengelighet i alle
deler av landet og bedre tilbudet til de som ikke selv oppsøker fastlegen.
11. Styrke legetjenesten ved sykehjem.
12. Etablere nye baser for ambulansehelikopter slik at hele landet får dekning.
13. Etablere Nasjonalt kompetansesenter for Seksuell helse ved Universitet I Agder. Utdanning på
Mastergradsnivå og behandlingstilbud i samarbeid med regionalt helseforetak.
14. At det etableres velferdsteknologiske sentre og at det settes av midler til
utviklingsprosjekter av velferdsteknologi. Arbeidet med etiske problemstillinger knyttet til personvern må være en integrert del av dette.
15. Øke innsatsen på forskning i alle deler av helsevesenet. Særlig forskning i
primærhelsetjenesten som kan bidra til at vi kan klare oss lenger i våre hjem.