Arkitektur er et av de fire hovedområdene innenfor faget Kunst og Håndverk slik det
er i dagens Lærerplan, Kunnskapsløftet fra 2006. Dette er det området som jeg følte at
jeg etter fullført faglærerutdannelse i Kunst og Håndverk kunne minst om. Derfor var
jeg nysgjerrig på hva området inneholdt, og på hvilke ulike måter jeg kunne tilnærme
meg arkitektur på. Jeg hadde lyst til å undersøke mine muligheter i forhold til et praktisk estetisk fokus, der jeg satte meg selv og mine egne opplevelser og tanker omkring arkitektur som
utgangspunkt. I den forbindelse stilte jeg spørsmålene om man kan betrakte arkitektur som
et kunstverk i seg selv, og gjøre den til et objekt for undring og tolkning? Og hva kan
en slik tilnærmingsmåte eventuelt tilføre hovedområdet arkitektur i Kunst og
håndverk?
Arkitektur er et område som innholdsmessig spenner bredt. Fra det å ha kunnskaper om hvordan bygningskulturens inne- og uterom kan påvirke vår hverdag, til å tegne og bygge modeller i målestokk og perspektiv. Professor og arkitekt Christian Norberg-Schulz sier i boka Et sted å være, at arkitekturen fastholder og synliggjør vår forståelse av rommet mellom jord og himmel, der livet finner sted. Derfor kan arkitektur defineres som det å lage steder. Det betyr at rommet både må ordnes slik at vi kan orientere oss, og at man gir det en karakter som vi kan identifisere oss med. Jeg ville undersøke om man i undervisningen i arkitektur i grunnskolen, kunne reflektere over den emosjonelle siden ved arkitekturen, som noe vi kunne identifisere oss med? Videre, hva kan en innfallsvinkel preget av refleksjon rundt egne opplevelser til temaet arkitektur, tilføre elevens kunnskap?
Formålet med min oppgave, var å se nærmere på den personlige og emosjonelle
opplevelsen, som fremkalles i møte med arkitektur i våre dagligdagse omgivelser. Jeg
tok utgangspunkt i egne opplevelser, og hva bygningene som er knyttet til stedet
uttrykker i form av stemninger. Dette valgte jeg å belyse gjennom ulike perspektiv.
I et didaktisk perspektiv så jeg på innholdet i Lærerplansverkets Kunnskapsløft fra 2006, og da det som dreier seg om arkitektur i Kunst og håndverk. Her studerte jeg kompetansemålene som omhandler opplevelse og samtale om arkitektur, opp mot mitt tema som var basert på subjektive opplevelser og stemninger i arkitektur. Jeg drøftet betydningen av en slik kvalitativ innfallsvinkel til arkitektur, opp mot innhold og mål i Kunnskapsløftet. Jeg undersøkte også koblingen mellom sted og arkitektur, og hva det har å si for stemningsopplevelsen. Fordi det er vanskelig å beskrive hvordan omgivelser og arkitektur påvirker deg som betrakter og bruker, søkte jeg støtte i arkitekturteori og filosofi, for å forsøke å finne perspektiver som kunne hjelpe til å gjøre dette forholdet mer forståelig.
Videre så ønsket jeg å finne frem til en tilnærmingsmåte som kunne hjelpe meg til å forklare og analysere min opplevelse av bygningene, og gjøre dette forholdets innhold mer konkret. Jeg kom frem til at arkitektur inneholder kvalitative egenskaper som preger individets oppfatning. For å få et tydeligere grep om de kvalitative egenskapene designet jeg en analysemodell, som tar utgangspunkt i egne opplevelser av stemningsskapende element i arkitekturen, med støtte i
arkitekturteori. Jeg gjennomførte denne analysen hvor egne fotografier visuelt skulle tydeliggjøre innholdet.
Jeg valgte i forhold til oppgavens tema og problemstilling, å bruke fagteori innenfor arkitektur som er datert en del tilbake i tid (1960-90 tallet). Med et fokus på Christian Norberg Schulz sin stedsteori og filosofi rundt betydningen og innholdet i arkitekturen som omgir oss. Jeg ville først og fremst undersøke hvordan "vi vanlige folk" forholder oss, og blir påvirket av arkitektur i våre daglige omgivelser. Samtidig som jeg ville forsøke å finne ut av hva vi kan lære av refleksjon og arbeid med nettopp dette forholdet. Teorien jeg valgte å gå nærmere inn på var hovedsaklig rettet mot arkitektstudiet og arkitekter, men jeg trakk ut deler som jeg fant relevante og spennende i forhold til faget kunst og håndverk. Jeg valgte en annen innfallsvinkel enn én som baserer seg på det tekniske og teoretiske omkring arkitekturen som fag og område som sådan. Jeg så det fra
mottakeren og brukerens perspektiv. Mitt fokus ble å knytte dette opp mot den personlige og emosjonelle opplevelsen av arkitekturen, og hvordan det kan brukes i forhold til arkitektur i kunst og håndverksfaget.
Jeg valgte å lage en analysemodell som kunne gjøre dette forholdet mer tydelig og konkret. Denne modellen valgte jeg å kalle for en stemningsanalyse av arkitektur. Jeg startet arbeidet med analysemodellen med å tenke på hva en bygnings fasader består av, og hva det er den
har å spille på i form av ulike elementer. Jeg kom frem til var at en bygning
hovedsakelig består av farger, materialer, ulike proporsjoner, rytme, stedet den er på
og tiden som den er et formutrykksmessig resultat av. Dette var riktignok ting som jeg
mente ville inngå i en helhetsopplevelse av en bygning, og som jeg samlet
sett ikke fant hos en spesifikk teoretiker. Derfor gjorde jeg et forsøk på å validere
mine valgte kategorier, ved å se på noe av det som Steen Eiler Rasmussen, Christian Norberg-Schulz og Thomas Thiis- Evensen legger av betydning i de ulike begrepene jeg valgte å ta innlemme i analysen.
(Følgende bilser er ikke tatt med p.g.a. plassmangel:)
Gamle Brannstasjonen. Her er noen visuelle eksempler, hentet fra arkitektur i Namsos sentrum.
Eksempel på en fasaderekke fra Namsos sentrum, hvor man tydelig ser tiden i sammensetningen av de ulike bygningene. Dette ser man tydelig i forhold til materialer og formuttrykk.
Boligblikk i Namsos, Svenskbyen: Rytme i en boligblokk i Namsos, hvor du ser at det er en litt leken form for rytme. Vinduene er plassert på både vannrette og loddrette linjer, men som krysser hverandre på en slik måte at det blir oppfattet som et litt kaotisk sammensurium ved første øyekast. Og det ser ut som om vinduene spretter og hopper i horisontale linjer.
BensinstasjonEksempel på materialer brukt i fasaden til en bensinstasjon, og hvordan de sammen skaper et sammensatt uttrykk i bygningens fasaden.
Rondo Grillbar: Eksempel på fargebruk i en bygningsfasade i Namsos. Her ser man tydelig hvordan fargene er med på å definere og utheve de ulike bygningselementene.
Politihuset i Namsos som eksempel på hvordan ulike elementer av ulike proporsjoner i en fasade står sammen.
Eksempel på hvordan en bygnings størrelse kan overvelde og dominere betrakteren på nært hold, og hvordan vi fysisk må strekke oss bakover og se opp for å se hele bygningen
Norberg-Schulz mente at publikum må lære å se for å oppleve arkitekturens sanne vesen. Han skrev at det å lære å se, betyr at en tilegner seg forståelsen av et formspråk, slik at man
både kan oppfatte formenes innbyrdes relasjoner og deres betydninger. I likhet med han så mener
jeg at det er et viktig moment i forhold til å lære seg å se arkitektur som en sammensatt
helhet, som noe som består av enkeltelementer som på hver sin måte uttrykker noe. Med dette
mener jeg at man kan lese og tolke de ulike elementene innenfor arkitekturen som man i utgangspunktet ikke har fokus på i lærerplanen. For eksempel når man skal beskrive hvordan en vindusrekke påvirker fasaden og bygningen som helhet. Da kan man tenke at vinduene fører til at fasaden brytes opp og vinduene fremstår som mørke hull og gir bygningen et kjølig og dystert uttrykk. Eller kanskje at de er plassert som glatte, pene og luftige perler på en snor, og slik
gjør bygningen lett og vennlig i sitt uttrykk. Dette er et eksempel på en kreativ og
"ufarlig" måte å lese en bygnings uttrykk på, som man fint kan benytte seg av i
skolen. Med ufarlig så mener jeg at det ikke kreves at man skal kunne alle de ulike
faguttrykkene for de enkelte elementene i arkitektur, men kort og godt beskrive det du
ser, og forsøke å sette ord på hvordan du opplever en bygnings uttrykk. Samtidig som
man forsøker å si noe om hva de ulike elementene, som for eksempel hva rytme og fargebruk i en fasade gjør med helhetsinntrykket du får.
Foto og film som verktøy for å se og oppleve arkitektur
I Kunnskapsløftets kompetansemål under arkitektur, går noen av målene ut på å
tegne hus og rom fra ulike vinkler og perspektiv. Jeg mener at det å tegne et hus fra
gitte utgangspunkt dreier seg mer om tegning enn hva det dreier seg om arkitektur.
Jeg tror riktignok at om man tegner et hus, og studerer det nøye, oppfatter man
detaljer og trekk ved bygningen som man ikke hadde fått om man kun hadde betraktet
det. Men det er derimot ikke nok til å forstå hvordan en bygning kan påvirke deg som
menneske mener jeg. Jeg tror at ulike typer arkitektur tilknyttet ulike steder kan gi deg
opplevelser som kan påvirke din sinnsstemning. Det kan også inspirere til et praktisk
estetisk tolkende arbeid. Et arbeid i form av for eksempel fotografier og video som
forsøker å gjengi den opplevelsen. Jeg mener at om man i en undervisningssammenheng i arkitektur benytter seg av fotografering og filming som verktøy for å se og å oppleve arkitektur i nærmiljøet, så vil elevene muligens få et mer lekent og nysgjerrig forhold til bygninger i sine
omgivelser. I boka Om fotografi skriver den amerikanske kulturkritikeren Susan
Sontag at det å fotografere, handler om å tilegne seg den tingen som fotograferes.
Dette innebærer at man plasserer seg selv i et bestemt forhold til verden. Dette er et
forhold som oppleves som kunnskap og derfor som makt. Og jeg tror at i et samspill
mellom eleven, kameraet og arkitekturen kan det oppstå en måte å forholde seg til
arkitektur på, som kan åpne horisonten i forhold til det å betrakte arkitektur som mer
enn en konstruert bygning med bestemt innhold. Jeg tror at man gjennom å
fotografere arkitektur, kan tilføre arkitekturen en ny estetisk betydning, og en økt forståelse hos eleven. Kameraet er et verktøy som jeg også mener kunne ha økt elevenes interesse for
arkitekturens uttrykksmåter, og hvordan man opplever dem. Det kan også stimulere til en mer innholdsrik og reflektert samtale i ettertid mellom elever og lærere tror jeg.
Jeg tror også at om man ser på arkitektur på samme måte som kunst, og samtidig er
oppmerksom på hvordan arkitekturen samspiller med sine omgivelser, at dette kan sette i
gang tankerekker rundt temaet som kan være verdifulle for undervisningen i
grunnskolen. En slik holdning til, og syn på arkitektur som kunst, mener jeg mangler i
Kunnskapsløftet. En filosofisk tilnærming til arkitektur som tema og kunstart finner
man som nevnt både hos Christian Norberg-Schulz, professor og arkitekt Thomas Thiis-Evensen,
og den danske professoren Steen Eiler Rasmussens arkitekturteorier. Det kan være meninger som at man for eksempel kan tillegge arkitektur egenskaper man sjelden tenker over, og ikke ser kvaliteten i, og at arkitektur er noe man føler på kroppen. Som Rasmussen sier;
"Arkitekturen produseres av alminnelige mennesker og for alminnelige mennesker. Derfor så
skulle den også ha vært alminnelig forståelig. Den bygger på en mengde felles forståelser, på
opplevelse og erfaringer som vi alle har gjort på et tidlig stadiet i livet. Det dreier seg spesielt
om hvordan vi forholder oss til de døde ting/materialet" (Rasmussen, 1966 s.14)
Jeg mener og tror at det er viktig å sette fokus på det kvalitative innenfor arkitekturen. Og at man gjør et forsøk på å komme nærmere en forståelse og bevissthet rundt hvordan våre omgivelser påvirker oss i hverdagen, gjennom undervisningen i grunnskolen. De ulike kategoriene jeg valgte å lage i min analysemodell kan være et utgangspunkt for en slik tilnærming, men det er fortsatt mange ulike måter å angripe dette noe vage og vanskelige feltet innenfor arkitekturundervisningen i skolen. Jeg tror uansett at det er et viktig aspekt ved arkitekturen som det er et behov for å sette fokus på i skolen, og som jeg mener kan brukes til å skape en økt refleksjon og bevissthet hos barn og unge, omkring sine visuelle omgivelser. Slik er det igjen et aktuelt og sentralt tema i forhold til faget kunst og håndverk.