Venstre v/gruppeleder Maria Serafia Fjellstad var i all hovedsak fornøyd med dokumentet, men holdt et innlegg hvor hun ønsket å utdype noe mer på feltet velferdsteknologi. Hun oppfattet Helse- og omsorgsplanen som et tydelig grundig utarbeidet og helhetlig dokument. En rød tråd spant godt gjennom dokumentet fra utfordringene med økende antall brukere av helse- og omsorgstjenester, da særskilt under 67 år, via muligheten innen tidlig intervensjon og forebygging til mål om å minske funksjonstap og begrense sykdom gjør dokumentet godt.
I sitt innlegg trakk hun fram velferdsteknologi, som er tekniske hjelpemidler som styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjon. Disse kan grovt deles inn i trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt og teknologi for behandling og pleie. Tankegangen er ikke ny. Det er en lang tradisjon i Norge for bruk av lavteknologiske hjelpemidler som rullatorer, trygghetsalarmer og så videre. Disse erstatter til dels behovet for hjelp fra andre, og gjør brukeren mer selvstendig. Det nye er vel nå at det er tilgjengelig langt flere hjelpemidler, med langt mer avansert teknologi. Brukt riktig kan denne teknologien bidra til økt selvstendighet, sosial deltakelse, kontakt med hjelpeapparatet og hverdagsrehabilitering. En NOU, Nasjonal offentlig utredning, fra 2011 “Innovasjon i omsorg, tok for seg nettopp dette temaet.
Fjellstad mener dette er et felt vi i Harstad må være mer offensive på — nettopp for å møte de utfordringene som skisseres innledningsvis i Helse- og omsorgsplanen, og ønsket derfor inn et tillegg i Handlingsplanen om nettopp dette: "Kartlegge aktuelle velferdsteknologiske hjelpemidler, og legge til rette for økt bruk av ny velferdsteknologi særskilt for yngre brukere under 67 år."