Ved veis ende

Nå har den altså nådd hvite nordmenn fra middelklassen — Statoil-ansatte, studenter, forskere: Utlendingsloven skaper nok en gang overskrifter fordi den rammer stadig flere liv i Norge. Den splitter familier, frarøver barn sine foreldre og ødelegger fremtidsplanene for nyforelskede par. Oppslaget i Aftenposten om uønskede ektefeller viser hvor langt vi har drevet den kollektive, lovfestede paranoia mot innvandrere her på berget, skriver Rebekka Borsch i Aftenposten.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Rebekka Borsch

Rebekka Borsch
Foto: Morten Golimo

Jeg fikk frysninger av artikkelen. Det slo meg at med dagens utlendingslov så ville ikke jeg fått lov til å bosette meg her heller, om ikke jeg tilfeldigvis var fra EU. Jeg var nemlig for åtte år siden så uheldig å forelske meg i en person som jobbet frilans og som ikke hadde fast inntekt — totalt uakseptabelt ut fra lovverket som gjelder nå. Jeg fikk frysninger også av en annen grunn: Dette har system. Det vi ser er ingen utilsiktet bivirkning. Heller ingen feilbehandling av enkeltskjebner fra utskjelte UDI sin side. Dette er ønsket. Av flertallet, både politisk og i befolkningen.

De nye reglene som ble innført i 2010 er bare siste steg på veien mot en drastisk skjerpet utlendingslov, med kun et formål: å begrense strømmen av utlendinger som vil bosette seg hos oss. Endringene vedrørende familiegjenforening ble etter (for) høye asyltall i 2009 banket gjennom av Arbeiderpartiet som ønsket å bryte ned Frps monopol på innvandringspolitikk. Det var tross alt valgkamp. Men kappløpet mellom de store partiene om hvem som har den strengeste innvandringspolitikken har pågått mye lengre, i en årrekke.

Les hele innlegget i Aftenposten

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**