Støtt aksjonen på Facebook.
La Leah og datteren få opphold i Norge! Ikke send henne tilbake til Italia, der å hun igjen står i fare for
å bli utsatt for menneskehandel. Leah bor i Bodø, og her vil vi beholde henne.
BESKYTT LEAH OG DATTEREN MOT MENNESKEHANDEL
Leah* er en ung kvinne født under fattige kår i Nigeria. Hun vokste opp uten skolegang og uten åpenbare muligheter til å komme ut av fattigdommen. Som ung tenåringsjente ble hun offer for menneskehandlere som fraktet henne ut av hjemlandet og til Italia, der hun ble utsatt for grove krenkelser og alvorlige traumer gjennom flere år. I 2008 kom Leah til Norge. Her ble hun etter hvert fanget opp av det statlige prosjektet for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse (ROSA), som tilbyr bistand og beskyttelse for kvinner utsatt for menneskehandel. Hun var da gravid, og ROSA sørget for at hun fikk et trygt sted å bo, og at hennes øvrige behov ble ivaretatt. Våren 2010 ble datteren Rebecca* født. Da Leah kom til sitt nåværende bosted, ble hun av norske myndigheter innvilget en refleksjonsperiode på seks måneder. Etter denne perioden søkte hun om forlengelse, men fikk avslag. Hun søkte derfor om asyl i Norge, men fikk avslag på sin søknad. Med hjemmel i utlendingsloven § 32 første ledd punkt b og Dublin II-forordningen har UDI vedtatt å sende Leah og hennes nitten måneder gamle datter tilbake til Italia så snart som mulig. Vi mener at det å bli returnert til Italia vil få alvorlige følger for familiens sikkerhet og helse. Ifølge ROSAs årsmelding for 2010 befinner apparatet bak menneskehandelen seg i Italia. Disse bakmennene har vist seg å være en reell trussel mot kvinner i Leahs situasjon. For eksempel kan de ta pant i barnet og selge det til barnløse eller bruke det til ulike typer arbeid eller seksuelle tjenester for å presse moren til å "betale sin gjeld". Bakmennene i Leahs sak har tilknytning til og oppholder seg i Italia. De vet også hvor hun hører hjemme i Nigeria, så verken der eller i Italia vil mor og barn kunne leve i fred for dem.
ROSA rapporterer også at hjelpeorganisasjonene i Italia har blitt såpass hardt rammet av finanskrisen at de ikke lenger har økonomi til å bistå kvinner og barn som returneres fra Norge. Dessuten fører manglende oppfølging etter returen til at vi ikke vet hva som skjer med dem etter at de har forlatt landet vårt. Også Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) advarer mot retur av flyktninger til Italia. I 2011 publiserte organisasjonen en rapport som viser at italienske myndigheter ikke evner å ivareta asylsøkernes behov selv om landet både har en asylprosedyre og et nettverk av asylmottak. Man greier heller ikke å yte nødvendig hjelp til mennesker som får oppholdstillatelse. I en felles kronikk fra juli 2011 hevder Redd Barna, NOAS m.fl. at Norges restriktive linje i asylpolitikken strider imot landets internasjonale forpliktelser. For eksempel har norske myndigheter forpliktet seg gjennom FNs barnekonvensjon til at det i retursaker skal tas hensyn til om det er til barnets beste å bli returnert. I kronikken pekes det også på en ny dom fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg der det fastslås at Norge ikke kan la "nasjonale interesser" gå foran hensynet til hva som er best for et enkelt barn. Ifølge internasjonale konvensjoner er vi forpliktet til å la barnets behov veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn. Leah og Rebecca lever nå under trygge forhold med et nettverk av venner. Leah får opplæring i norsk og i å lese og skrive engelsk samt at hun går på sykurs. Rebecca har knyttet bånd til lekekamerater og "tanter og bestemødre", og er fast til stede i åpen barnehage flere ganger ukentlig. Hun har også noen helseproblemer som hun får behandling for. Å ta fra henne dette for å avspise henne med et liv (sannsynligvis på gata) i Italia, uten noe personlig nettverk og med en alvorlig traumatisert mor som stadig vil måtte leve i frykt for det renkefulle apparatet av menneskehandlere som lurer i skyggene, er ikke til hennes beste. Etter vårt skjønn er derfor vedtaket fra UDI et alvorlig brudd på FNs menneskerettigheter og barnekonvensjon. Vi retter med dette en appell til norske myndigheter og krever – at hensynet til barnets beste prioriteres foran alle andre hensyn – at barnets tilknytning til riket anerkjennes – at mors behov for beskyttelse anerkjennes – at vurderinger i saken gjennomføres i tråd med internasjonale forpliktelser nedfelt i FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene
* navnet er endret