Ordførar.
Eg ser, leser og hørre at Cecilie Bjelland (gruppeleder Ap) og deler av opposisjonen har opparbeida et rimeligt sterkt markeringsbehov. Eg vil ligavel advara mod å skyda spurvar med kanonar, og markera seg bare for å markera.
Betaling ved dagsenteropphold. Ja, me ønske at pensjonistane ska betala litt merr. Og korfor? Fordi de har råd te det, fordi der e grupper som i langt større grad har behov for økonomiske hjelp enn dagens pensjonistar.
Me har, beviseligt, verdens desidert rikaste pensjonistar. Heldigvis. Dette ska me ver glade for, og krye av. De aller fleste pensjonistar har nerbetalt hus og hytta, de har hundrevis av tusen på bok, aksjer og fonds, – gå på et årsmøde i Skagenfondene og se på snittalderen te de så investere og spekulere, – og de aller fleste pensjonistane oppleve kvert år ein auke i formuå si.
Alt e ikkje rosenrødt. Der fins minstepensjonistar så slide. Spesielt i storbyane, kor någen minstepensjonistar har opplevd ein kraftige auke i husleiå. Dette e heldigvis veldigt få, og disse tar dette forslaget høyde for, og øve 90% av de norske minstepensjonistane har andre inntekter enn minstepensjonen.
De aller aller fleste pensjonistane har møje pengar. Og de har det godt. Heldigvis. Då eg vokste opp blei folk pensjonistar då de va 70 år, og levde te de va 73, itte et arbeidsliv på 56 år. I dag kan me regna med å ble 84 år før me tar på oss trefrakken, og livet vårt kan nå delas inn i tri liga store deler, kver på 28 år.
De fysste 28 årå, ein tredjedel av livet, e me barn, ungdom, student og studere på kor me ska få jobb henne, – og får alt betalt av mor, far, kommune, fylke og stat.
Så e der 28 år, ein tredjedel av livet, kor me e i arbeid, betale skatt og yte någe tebage te samfunnet, – mod 56 år, det dobla, for 50 år siden, – og då hadde de i tillegg betraktelig flerne arbeidstimar pr. uga.
Så har me nå 28 år, fra me e 56 te me e 84, ein tredjedel av livet, kor me e pensjonistar, – og bare modtar, uden å yta någe tebage.
Dette e ein enorme udfordring. At den perioden av livet kor du jobbe og betale skatt har blitt halvert, og at me nå i to tredjedelar av livet bare modtar.
Me må behandla dagens pensjonistar med verdighed, og som de oppegåande og fine menneskene de e.
Det ska ikkje ver ein kommunale oppgave å drive med maduddeling te mennesker som Olav T. Laake, (bystyrerep. Ap) – oppegåande pensjonistar med velordna økonomi, stolthed, intellekt og kultur, pensjonistar som kan kjøba seg indrefilet kver dag, hvis de vil.
Me må slutta med å stakkarsliggjør dagens pensjonistar. De aller aller fleste ønske, og har mulighed te å klara seg voldsomt bra, og betala for seg. De så slide, de ska me hjelpa, og det de jaffal ikkje trenge e at me syr påsar onna auene på de.
I denne saken har Pensjonistpartiet, heldigvis, forstått någe opposisjonen ikkje har forstått.
Per Inge Torkelsen.
Dagsenteropphold. Bystyret 23/1, sak 6/12. Kontrolleres mot framføring.