Det er blitt noen år siden jeg lyttet til Elton John på Stavanger stadion. Vi har fått noen nye konsertarenaer siden den gangen. Det er vel grunn til å si at det har vært en revolusjon. Knapt noe sted i Norge har fått så mange nye scener som Stavanger over så kort tid. Men får vi en ny kulturæra i regionen av den grunn? Tiden vil vise.
Flaggskipet blir utvilsomt det nye konserthuset som åpner 15. september i år. Bjergstedvisjonen fra 1998 er i ferd med å realiseres. Det er et kulturelt eldorado som vokser fram. Det nye konserthuset med to saler og en utendørsscene, ny kulturskole, ny videregående skole, ombygging av den gamle utenriksterminalen og sannsynligvis rehabilitering av den gamle kulturskolen til universitetsformål. Det er totalt brukt to milliarder kroner til kulturformål i Bjergsted de siste årene. I tillegg har vi det gamle konserthuset og lille sal i bygget til Rogaland Musikkonservatorium (UiS). Tusenvis av mennesker vil ha sitt daglige virke her, tusenvis av mennesker vil ukentlig gå på konserter og arrangementer. Vi har fått et kulturelt kraftsenter.
Mange vet hvor det nye konserthuset ligger, få vet at Stiftelsen Norsk Lydinstitutt har vært her siden 1984. Stiftelsen er også en viktig del av Bjergstedmiljøet. Komponist Arne Dørumsgaard (1921—2006) skjenket hele sin musikksamling til Stavanger kommune. Samlingen, som er en av Europas største, rommer 120 000 LP-plater, 40 000 78-plater, 10 000 lydbånd, 5000 video- og musikkassetter og en boksamling på 5000 bind. Det er en kulturskatt. Kanskje en godt gjemt skatt for mange. Samlingen bidrar til å gjøre Bjergsted til et kulturelt maktsenter.
Dersom Bjergstedvisjonen skal realiseres, at vi skal skape et nasjonalt kulturelt kvalitativt kraftsenter, fordrer det mer enn nye bygninger, mer enn eksisterende institusjoner. Det er det som skapes fra nå av kunst, av nyskapning, av fornyelse, av kulturell mangfold som avgjør om vi lykkes. Det hviler er stort ansvar på direktør, på styret, på kommunalstyret for kultur, på bystyret. Skal vi lykkes må alle bidra. Realiseringen av visjonen er ikke en jobb for de få, det er publikumstilstrømningen som vil være avgjørende for omdømme og økonomi. Det kreves en folkevandring til de ulike scenene. Det er ni måneder til Stavanger konserthus åpner.
Ja, folkevandring til Bjergsted. Til et mangfold av kulturopplevelser. De som går i Konserthuset mye i dag, må gå enda oftere i det nye Konserthuset, de som går noen ganger i semesteret må begynne å gå der mye, og de som går der en gang i året må gå der noen ganger i semesteret og de som aldri går der må begynne å gå der fra tid til annen. Det er en krevende øvelse. Det krever tilbud til barn, til unge og til eldre. Det krever det smale kulturuttrykket, det krever verdensnavn og det krever det brede folkelige tilbudet. Det krever det klassiske uttrykk, det krever det moderne uttrykk. Det er en enorm oppgave vi har tatt på oss.
Åpningsuken blir ganske sikkert en suksess. Vi vil strømme til Bjergsted den uken. Vi går «mann av huse» for å få med oss Mods-oppsettingen. Vi skal lytte til og nyte Stavanger Symfoniorkester. Men så. Hva så? Konserthuset må skape begeistring ut over uke 37. Vi må få se planer for årene framover. Det må skapes entusiasme for innhold. Jeg er rimelig sikker på at vi skal lykkes. Men det kreves hardt arbeid. Konserthuset har som mål å gå i driftsbalanse om noen år. Hvis ikke handler det om redusert tilbud eller store overføringer fra bykassen. Det er ingen tjent med.
Dessuten er konkurransen stor. Viking stadion arranger konserter, Sørmarka Arena og de øvrige interkommunale folkehallene vil gjøre det fra tid til annen. I dag arrangeres konserter i IMI salen/ Stavanger Forum, i neste omgang er det i nye DNB Arena som står for tur. Fra før har regionen Folken, Tou Scene, Sandnes Kulturhus, Sola Kulturhus m.fl. Vi har utendørsfestivalene.
Konserthuset og alle de andre scenefasilitetene i regionen gir oss nye muligheter. En sterk kulturnæring vil kunne bli betydelig sterkere. Vi har muligheter til å skape konsertopplevelser som knapt var mulig for noen år siden. Vi har bygningene, vi har scenene. Men innholdet kommer ikke av seg selv. Jeg håper inderlig at både det offentlige og det private ser mulighetene. Ser at vi ytterligere kan bygge opp en ny næring.
Den nye Aftenblad-redaktøren uttalte i forrige uke da blant annet regionens muligheter var tema «at folk kommer ikke til Stavanger på ferie». Det kan så være. Det er vel få som tar et tre uker ferieopphold i Oslo sentrum også. Men vi drar ofte til Oslo på konsert, revy, opera eller andre kulturopplevelser. Det er mulig å gjøre det samme for denne regionen. Blir oppsettinger, konserter og arrangement av høy kvalitet og/eller internasjonal kapasitet, vil Stavanger fort kunne bli et reisemål for mange kulturinteresserte.
Konserthusets utbyggingsdirektør Ole Hetland har sagt at akustikken i den symfoniske salen i Nye konserthus har høy kvalitet. Det er ikke kompromisset når det gjelder akustikken. Vi har ikke kun gjort det for publikummere i Stavangerregionen. Vi har gjort det i et norsk og nordisk ? ja i et internasjonalt perspektiv! Vi har gjort det for å fylle opp konserthuset kveld etter kveld. Jeg savner dog den store planen. Jeg ser fram til vi skal bli presentert programmet for de neste årene. For det er vel en ny kulturæra vi skal skape? Jeg gleder meg til 15. september! Kanskje kommer Elton John også ?
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>