Interpellasjon fra Venstre ved Siri Engesæth om fylkeskommunens muligheter for å fremme innovasjon og miljø ved sine innkjøp.
Erfaringene viser i følge Difi (Direktoratet for forvatlning og IKT) at bare 4 % av de kommunale- og fylkeskommunale innkjøpene og 8,5 % av de statlige innkjøpene de siste 2-3 årene har søkt innovative løsninger for å styrke miljøprofilen. I følge Difi er problemet ikke regelverket i seg selv, men offentlige innkjøperes fortolkning av regelverket.
Akershus fylkeskommune foretar i første rekke store innkjøp til våre videregående skoler og til samferdsel. Fylkets innkjøpsavdeling kan gjøre noe, men situasjonen er i dag slik at den enkelte skole og det enkelte samferdselsprosjekt faktisk velger den i øyeblikket billigste løsning. De velger ikke i tilstrekkelig grad de produkter, løsninger og tjenester som i et livssyklusperspektiv er den beste løsning for innbyggerne i Akershus.
Hvordan vil fylkesordføreren legge til rette for at vi i størst mulig grad benytter vår innkjøpermakt til vårt felles beste gjennom å fremme innovasjon og miljø?
Kan det være aktuelt å formulere resultatmål for å måle at vår aktive innkjøpspolitikk gir resultater i riktig retning?
Bakgrunn:
Loven om offentlige anskaffelser 16.juli 1999 nr 69 §6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø, er klar; "Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen."
Det offentlige bruker i dag 380 milliardene årlig på anskaffelser. Akershus fylkeskommune har kanskje 1 % av dette.
Fylkeskommunens innkjøpsavdeling gjør sitt beste for å etterspørre miljøvennlige produkter, men når det kommer til selve bestillingen blir valget for den enkelte skole gjerne det billigste. For store prosjekter er det også en kjent problemstilling at ett-årige bevilgninger gjør at det ikke er tilstrekkelig tid til å søke innovative og miljømessig bedre løsninger da all nyvinning tar tid. Det er også et faktum at innovasjons- og miljøriktige innkjøp av produkter, løsninger og tjenester kan være dyrere i innkjøp, men billigere og miljøriktig i et livssyklusperspektiv.
Ifølge den offentlige innkjøpsavdelingen på Difi gir to av tre kommuner og ca. halvparten av at de statlige virksomhetene gir uttrykk for at mangel på plan og ledelsesforankring er en begrensning for evnen til å foreta innovative innkjøp.
Fire av fem statlige virksomheter og ni av ti fylkeskommuner/kommuner opplever at mangel på kapasitet til å utvikle mer komplekse utlysninger begrenser innovative innkjøp
Fire av fem opplever at mangel på kunnskap og opplæring begrenser innovative innkjøp.
En svært viktig komponent for dette er å stille funksjonskrav fremfor spesifikke produktkrav. Ved å bestille et bygg som gir frisk luft, 22 grader om dagen og 18 om natten fremskaffet med lavest mulig energibruk kan anbudene være innovative. Hvis vi kombinerer dette med fleksibilitet i reguleringen om bygget kan tjene kWh på å ligge annerledes mot solen osv høster vi ytterligere lavthengende frukter. Hvis vi detaljbestiller materialer, vegger, vinduer, ventilasjon da får vi akkurat det vi bestiller. Det er slett ikke sikkert at vi har kompetanse og kapasitet til å vite nøyaktig hva som er beste produkt, løsning og tjeneste for vårt behov. Det er ikke vår jobb å vite engang.
En annen er vi som stor bestiller både uttrykker tydelige forventninger, måler resultater og premierer innkjøp og prosjekter som fremmer innovasjon og miljø. Det har i dag ingen konsekvenser hvis man ikke velger miljøriktig. Skal Akershus virkelig være et klimapolitisk foregangsfylke må vår innkjøpsmakt tas på alvor.