I dagens papirutgave av Dagens Næringsliv tar stortingsrepresentant Borghild Tenden til orde for at Stortinget må ta debatten om kommunestruktur. Hun frykter at mangel på kompetanse og arbeidskraft i kommunene kan bli et enda større problem i fremtiden.
429 ikke svaret
– Da er ikke 429 kommuner svaret. Kommunene må bli større, sterkere og mer robuste for å overleve og for å kunne gi innbyggerne bedre tjenester og mer kvalitet i omsorgen, sier stortingsrepresentant Borghild Tenden.
– Vi må få mer behandling, bedre pleie og mer omsorg i folks nærmiljø. Mange kommuner sliter med å utføre stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester fordi de ikke har tilstrekkelig med kompetanse. Større og mer robuste kommuner med større ansvar for helse og omsorg, vil kunne tiltrekke seg sårt tiltrengt utdannet og kompetent arbeidskraft, sier Tenden.
– Så lenge Arbeiderpartiet lar seg styre av de mest konservative kreftene i Senterpartiet som motsetter seg en hver endring i kommunestruktur og modernisering av offentlig sektor, har jeg liten tro på reelle endringer og forbedringer av helse- og omsorgstilbudet. Høyre kan også med fordel nyorientere seg i dette spørsmålet. De må ikke bli så redde for å miste velgere at de ikke tør å stå for borgerlig politikk. Det handler tross alt om den viktigste reformen for modernisering av offentlig sektor, sier Tenden.
Les også: Fylkesleder i Buskerud: Rebekka Borsch til Aftenposten: – Navarsete vil sylte ned dagens forvaltningsstruktur på norgesglass.
Et spark
I Danmark grep regjeringen inn i 2004, etter mange år med forsøk på sammenslåinger. Gjennom nye oppgavefordelinger og finansieringsplaner slo en rekke kommuner seg sammen. I etterkant er tjenester forbedret og kommunene tiltrekker seg flere og bedre fagfolk. "Vi trengte et spark i røven", sa borgermesteren i Lolland kommune i etterkant av prosessen.
Trenger en kommunereform
Norge trenger rett og slett en kommunereform fordi bedre velferd og mer demokrati er viktigere enn kommunegrenser.
– Da må vi på Stortinget slutte å være feige. I dag råder staten over 60 prosent av de totale offentlige midler og ressurser. Kommunene knappe 40 prosent. Målet må være å snu dette på hodet. En slik snuoperasjon krever imidlertid robuste kommuner som tar tilbake styringen. Det er bare slik man kan unngå at beslutninger i økende grad fattes i interkommunale selskap, foretakskonstruksjoner og gjennom statlige direktiver, sier Tenden.
SLIK ER VENSTRES KOMMUNEREFORM:
Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens 40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene.
Særordninger
Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt.
Egen lov
Det må lages en egen lov for gjennomføring av reformen som forplikter staten til desentralisering av konkrete oppgaver. I loven må det presiseres at prosessen skal baseres på frivillighet ved at kommunene i utgangspunktet selv velger hvem de vil slå seg sammen med, men at staten i siste instans har en mulighet til å kunne gripe inn for å sikre at måltallet nås slik at ikke desentraliseringen av oppgaver forhindres.
Oppgaver
Blant oppgaver som kan desentraliseres gitt ny kommunestruktur er lokalsykehus, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap og miljø. Venstre ser også for seg at de nye kommunene får økt ansvar for miljø- og arealpolitikk.