Publisert i Liberal 4/2011. Skrevet av Kjartan Almenning.
– Det er knapt et land i verden som bruker så mye helsekroner per innbygger som Norge. Vi er blant de landene som har de beste behandlingsresultatene på en rekke sykdommer. Vi har i stor grad et likeverdig tilbud over hele landet. Dette utgangspunktet må vi ikke glemme: Vårt helsesystem er noe av det beste som finnes, sier Thorbjørnsen.
Les mer om dokumentet fra Venstres velferdsutvalg her.
Folk først
Så når man skal ut på leting etter de største utfordringene i helse-Norge skulle man tro at det kan bli en tøff oppgave. — Men for å si det med Venstre-retorikk: Helse-Norge er organisert ut fra systemnivå. Systemet får oppmerksomheten før pasienten og enkeltmennesket. Gjennom det vi foreslår, peker vi på en rekke større organisatoriske grep som skal gjøre at system og pasient går mer hånd i hånd.
"Vi" er utvalget Per A. Thorbjørnsen er satt til å lede, og som skal levere sin innstilling til en videre- og nyutvikling av Venstres velferdspolitikk. Dette skal behandles på landsmøtet til våren. — Et utvalg med ekstremt høy kompetanse både helsefaglig og politisk, som har arbeidet med høy intensitet, er lederens dom.
Kommunalråd og velferdspolitiker
Per A. Thorbjørnsen er bergenser i Stavanger og siddis fra Bergen. Han har selv helsefaglig utdannelse, og har jobbet innen helsesektoren siden begynnelsen av åttitallet, mest med rus og psykiatri. Nå er han kommunalråd og leder av levekårsutvalget i Norges fjerde største by. Det har han vært de siste fire årene. — Det har gitt en genuin innsikt i alt en kommune driver med av helseoppgaver. Det er et enormt spenn fra jordmortjenester og skolehelsetjeneste, via barnevern og psykisk helsevern, til eldreomsorg og til sykepleieren som arbeider på lindrende enhet på et sykehjem der syke pasienter lever sine siste måneder.
– Velferdspolitikken er blitt Venstres akilleshæl, sier Thorbjørnsen. — Vi har gjort noen spede, men iherdige forsøk på å sette velferdspolitikk på dagsorden opp igjennom årene. Men mitt inntrykk er at vi har lykkes med de spede forsøkene, mens vi ikke helt har klart å holde på helheten.
Etterlengtet landsmøtetema
– Det er ikke nødvendigvis noe å si på programmene verken nasjonalt eller lokalt, men at vi har vært få mennesker har nok gjort at dette området har lidd. Likevel har vi klart å holde den skolepolitiske fanen høyt, vi har satt småbedrifter på dagsorden og ikke minst har vi vært tydelige på miljø. På velferdsområdet har det vært litt mer haltende. Det er på høy tid at landsmøtet får anledning til å diskutere dette, sier Thorbjørnsen. Han har vært med i parti og politikk lenge, men kan knapt huske at dette har vært landsmøtetema tidligere.
Utvalget sender i disse dager ut et langt dokument til behandling på partiets lokal- og fylkeslagsårsmøter, som spenner i innhold fra sykehusstruktur og samhandlingsreform til forebyggende helsearbeid og debatten om offentlige og private tjenestetilbydere.
Nasjonal sykehusplan
– Behovet for en nasjonal sykehusplan er skrikende. Jeg er ikke i tvil om at det er behov for et større sykehus i Oslo til 10 milliarder. Jeg er ikke i tvil om behovet for lokalsykehus på Nordfjordeid eller nytt sykehus i Møre og Romsdal. Men dette kan ikke være tuftet på innfallsmetoden eller fakkeltog-metoden. Sykehusstrukturen må både i innhold og i form være forankret i Stortinget.
Det andre punktet Thorbjørnsen trekker fram, er egentlig en kritikk av samhandlingsreformen som nå implenteres over natten i kommune-Norge, forteller han. Det er nemlig behov for samhandling på flere områder som reformen i dag ikke omfatter. Rusomsorg og psykisk helsevern er case in point. Og før en slik fase 2 er det behov for kunnskap om hva som er fornuftig og ikke. I fremtiden må det gjøres pilotprosjekter før reformen utvides, sier utvalget.
Psykisk helse
– Og så vil jeg nevne en revitalisering av arbeidet med psykisk helse. Opptrappingsplanen skulle vært gjennomført i 2008, men er det ikke. Spesielt på boligsiden ser vi at det er et enormt etterslep som overføres kommunene, og ventelistene øker igjen. Dette området må vi ikke glemme, sier Thorbjørnsen.
For å gjøre jobben enklere, har utvalget oppsummert politikken i 25 helsepolitiske punkter. Helseforskning, ambulansetjeneste, helsebyråkrati, forebygging, velferdsteknologi og barnevern er blant punktene som berøres, trygt fundert i Venstres prinsipper.
Flytte ansvar nedover
– Et liberalt parti tufter politikken sin på overbevisningen om at mennesker som blir vist tillit tar ansvar, for seg selv og andre. Å flytte ansvaret for og organiseringen av ulike offentlige tjenester så nært borgerne som mulig, skal derfor være et mål, mener Thorbjørnsen. — Dessuten mener liberalere at plikter og rettigheter henger sammen. Et offentlig helsetilbud kan aldri kompensere for eller erstatte ansvaret hver og en har for egen helse og velferd. Da er folkeopplysning og forebyggingsarbeid viktig.
– Historisk har Venstre stått solid forankret i utviklingen av velferdsstaten. Det er all grunn til å tilrive oss både eierforhold igjen og bli premissleverandør for videreutviklingen. Jeg ønsker meg at vi gjennom dette arbeidet vekker det velferdspolitiske arbeidet blant Venstres over seks hundre lokale folkevalgte. Vi har et svært ansvar for å komme i posisjon, vise engasjement og revitalisere dette feltet.
– Jeg tror at dette arbeidet bærer hen mot et fornyet og forbedret stortingsvalgprogram, slik at vi om to år kommer inn på Stortinget med en stor gruppe, et nytt program og et fornyet engasjement for helse- og sosialpolitiske utfordringer. Men da må partiorganisasjonen være med på debatten.
Les mer om dokumentet fra Venstres velferdsutvalg her.