Fluktforsøkene fra et utdatert og kunstig regime tiltar både i sør og i nord. Ta Aust-Agder på Norges sørspiss. Fylket er i ferd med å smuldre opp. For fire måneder siden søkte kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornes kommunaldepartementet om overgang til Vest-Agder etter at et forsøk på å slå sammen Vest- og Aust-Agder endte med nei. I november fulgte Valle etter med en søknad om fylkesbytte. Også Bykle og Bygland leker med tanken om overgang til Vest-Agder. Nord i Aust-Agder lurer Åmli og Gjerstad på om de skal søke seg til Telemark.
Noe lignende avtegner seg i Nord-Norge. Narvik kommune er lei av å være del av Nordland og ønsker overgang til Troms. Mye av grunnen ligger i at lokalsykehuset i Narvik er del av Universitetssykehuset Nord-Norge, ifølge Narviks ordfører Tore Nysæter. Dersom Narvik melder overgang, vil Nysæter dra med seg også Ofoten, Lofoten og Vesterålen over til Troms.
7 kommuner slåss mot kommunaldepartementet
Syv kommuner går foran i dette distriktsopprøret. Som dverger slåss de mot kjempen kommunaldepartmenetet, med vedtak om å bytte fylke som våpen. Flere kommuner ligger på lur, klare til å rømme når anledningen byr seg. De lokale folkevalgte har åpenbart fått nok. Ti år etter at debatten om en ny struktur for samspillet mellom kommuner, fylker og staten begynte, fikk Norge i 2010 en reform som ikke fortjener navnet en gang. Ønsket om å gi landet en moderne forvaltningsstruktur endte opp med noen mikroskopiske justeringer hvis man ser bort fra at fylkene måtte overta flere hundre mil nedslitte veier fra staten. I praksis har det ikke skjedd reelle endringer siden 60-tallet. Nå har lokalpolitikerne gått lei av å måtte vente på at Stortinget skal komme med en forvaltningsreform som virkelig monner. Lokale folkevalgte tar saken i egne hender og prøver å endre på et system som har blitt til en gedigen hemsko.
Lokalt selvstyre kveles
Norges fylkes- og kommunekart er laget for en annen tid. Verken antall kommuner, deres størrelse eller eksisterende grenser er tilpasset dagens realiteter og behov. Nasjonen er klart overadministrert og alt for sentralstyrt. Maktfordelingen mellom stat, fylke og kommune har kommet ut av balanse. På den ene siden kveles det lokale selvstyret av det økende statlige formynderiet som blander seg inn i kommunenes økonomiske og politiske fullmakter. På den andre siden bidrar kommunene selv til ytterlige å redusere sitt handlingsrom gjennom at beslutninger flyttes over til interkommunale samarbeidsprosjekter. Årsaken ligger i kommunestrukturen.