Velferdssamfunnets utfordringer
Per A. Thorbjørnsen, Venstres gruppeleder i bystyret
Det er blitt andre dag i et nytt år. Vi preges av forventninger og forsetter.Jeg leser i lørdagens VG at vi skal få kroner 13.500 mer å bruke i 2012 hvis du og jeg investerer pengene våre smartere. Vi skal visstnok få realvekst i lønningsposene også. Utsiktene er gode. I Norge. En skal ikke lenger enn til sør i Europa før situasjonen er radikal annerledes.
Europa står overfor utfordringer innen den økonomiske politikken som mangler sidestykke i moderne europeisk historie. Land kan gå konkurs, arbeidsledigheten er skyhøy og det er omfattende sosial uro og demonstrasjoner. De skulle lest VG på lørdag, mennesker i byer i Hellas, i Spania, i Italia ? Om våre utfordringer, om våre diskusjoner — om våre problemer! De ville sagt at vi befinner oss på en annen planet. Det er all grunn å gi det europeiske perspektivet oppmerksomhet ved inngangen av 2012.
Dessuten: Vi kjenner ikke konsekvensene for eksportindustrien, for arbeidsplasser, for skatteinngangen. Vi står overfor et urolig år både nasjonalt og internasjonalt. Konsekvensene kan også ramme Norge.
Velferdstilbudene reduseres kraftig i 2012 mange steder, spesielt i de europeiske middelhavslandene. Jeg har ledet Venstres velferdspolitiske utvalg som nettopp har lagt fram en innstilling som skal debatters i partiet og sluttbehandles på landsmøtet i vår. Kontrasten er stor: mens Europa for øvrig kutter i velferdsordninger snakker vi og andre partier om å videreutvikle og bruke enda mer penger på norsk helsevesen! Vi er privilegert.
Norge har et velferdssamfunn vi kan være stolte av. Helsetilbudet er på verdenstoppen både i kvalitet og kvantitet. Uavhengig av geografi og betalingsevne er ambisjonen at alle som trenger hjelp skal få et likeverdig behandlingstilbud. Likevel er det mennesker som faller utenfor systemet, og organisatoriske og ressursmessige utfordringer som må løses. Venstre ser fire hovedutfordringer:
1. Et økende forventningspress i helsevesenet.
Stadig nye legemidler, nye behandlingsmetoder og andre helseteknologiske framskritt gjør at mer helsebehandling blir teknisk mulig. Det er selvsagt positivt, men samtidig skaper dette et forventningspress. Det blir derfor stadig viktigere å skille mellom hvilken ressursbruk som er teoretisk mulig og hvilken ressursbruk som er riktig.
Prioriteringsspørsmålet framstår gjennom dette som et av de viktigste, og i takt med nye behandlingsmuligheter og ny medisinsk teknologi vil prioriteringene bli hardere. En økende etterspørsel skal ikke nødvendigvis besvares med økende tilbud. Forventningene til hva offentlig helsevesen kan tilby bør realitetsorienteres gjennom offentlige gode prioriteringer.
2. En enorm kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten.
Siden 2002 har den årlige kostnadsveksten vært på 7—8 milliarder kroner, fra cirka 40 til 100 milliarder. En slik utvikling er ikke bærekraftig på sikt, og gir nødvendigvis heller ikke de beste løsningene for pasientene.
Veksten bør i framtiden primært skje i primærhelsetjenesten. Mer ressurser og økt kompetanse på kommunenivå vil redusere etterspørselen etter spesialisthelsetjenestetilbud og kan i mange tilfeller gi et bedretilbud.
3. En stadig eldre befolkning
I dag er det nesten fem i lønnet arbeid for hver pensjonist. I 2050 vil dette være halvert til 2,5. Dette krever smarte løsninger for å dekke både arbeidskraft- og finansieringsbehovet.
4.Endringsbehov i offentlig sektor
For å unngå skatteøkning eller storstilt privatisering må flere velferdsoppgaver løses nærmere borgerne. For å få det til må vi ha kommuner som er sterke nok til å ta et slikt ansvar. Det krever endringer i dagens kommunestruktur og en systematisk flytting av makt og ressurser fra stat til kommune.
Hvis jeg skal trekke fram fire sentrale punkter fra vårt 24. punkters program velger jeg:
Ha sterkere politisk styring av spesialisthelsetjenesten. Stortinget skal derfor jevnlig vedta en nasjonal sykehusplan. Planen skal tydeliggjøre regjeringens politikk for helseforetakene og ulike omstillingsprosesser.
Gi reelle garantier for at det skal gå maksimalt 20 virkedager for kreftpasienter fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter.
Øke innsatsen på forskning som kan bidra til at vi kan klare oss lenger i våre hjem når omsorgsbehov melder seg på grunn av av sykdom.
At det settes av midler til utviklingsprosjekter av velferdsteknologi, og at det legges langt bedre til rette for informasjonsutveksling mellom kommuner, bedrifter og forskningsmiljøer.
Det er et tankekors at omtrent på datoen hvor samhandlingsreformen innføres, velger sykehusstyret her i distriktet å utrede behovet for ny lokalisering av sykehuset. Samhandlingsreformen intensjon er at veksten i helsesektoren kommer i kommunehelsetjenesten, ikke i sykehussektoren. Vel skal vi sannsynligvis bli flere mennesker på Nord-Jæren de kommende tiårene. Men nytt sykehus er ikke svaret før vi, om noen år, vet følgene av samhandlingsreformen. Det er av mange grunner derfor behov for en Nasjonal Sykehusplan.
Statsminister Stoltenberg lovet i fjor en garanti at behandling skulle startes innen 20 dager for kreftpasienter. Så viste det seg at det var ingen garanti, men en målsetting. Mange må vente lenger, mye lenger. Det viste seg at det ikke var enkeltmennesket som var i fokus likevel, men systemet. Jeg er rimelig overbevist om at garantien er mulig. Det kreves kun at systemet innrettes mot enkeltmenneskets fortvilte situasjon. Systemet er til for oss!
Vi har en helsetjeneste å være stolt av. Vi har politisk vilje, vi har organisatorisk kompetanse og økonomiske ressurser både til å gi nye tilbud til grupper som faller utenfor og utviklingspotensial for dagens tilbud. Vi trenger ikke nye reformer. Vi trenger en bedre helsepolitikk for den enkelte. Det skal Venstre arbeide for gjennom 24 punktprogrammet vårt.
Da sier jeg takk for det gamle og godt nytt år til alle. Følg gjerne Venstre og meg blant annet på www.facebook.com/perarmand. Her finner du hele den velferdspolitiske innstillingen og om små og store begivenheter i Stavanger-politikken. Hver virkedag nytt stoff. Det er en garanti.
se også http://www.rogalandsavis.no/meninger/kommentar/article5865995.ece