Eim av asfalt og brutte løfter

Oslo Vei bedriver ren utmattelsestaktikk, skriver Anne-Karin Kjeldset i Akers Avis Groruddalen 21. desember 2011.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Anne-Karin Kjeldset

Anne-Karin Kjeldset

I tidligere innlegg har jeg latt leserne få del i den gleden jeg har av adventstiden, som for mitt vedkommende er full av rike tradisjoner både når det gjelder forberedelser i matveien, musikkopplevelser og ikke minst mimring over hva som var og hva som skal komme. Prøver å unngå stress, likevel finner jeg nå ikke roen før jeg har kommet med nok et Huken-bidrag.

Den aller første dagen i advent var jeg så heldig å få være med på et fellesmøte om Huken med «Aksjonsgruppa Stopp Huken — Vern Marka», samt de to toppene i Grorud Venstre. Jeg kan forsikre at de står på! Jeg føler at jeg også vil yte min skjerv, selv om jeg ellers hadde ment å ha gjort mitt, i og med at vi har fått Venstre inn i styre og stell, ikke minst har vi fått Hallstein Bjercke som næringsbyråd. Venstre har også i byrådserklæringen sagt at de vil fremme en tidsplan for nedbygging og avvikling av dagens drift ved Huken Pukkverk.

Litt historikk fra nær fortid

I Akers Avis Groruddalen sier næringsbyråd Øystein Sjøtveit 11.05.2011: «Jeg har senest i dag instruert Oslo Vei om å fremlegge en avviklingsplan, hvor jeg har bedt om at verket nedlegges i løpet av ett til to år.» Med andre ord i 2012 til 2013.

Kortversonen av saken er at Oslo Vei — som ble bedt om å skissere en avviklingsplan — har kommet ved en argumentsamling FOR videre drift. Heller ikke bystyrevedtaket av 17. november i fjor etterlever de. Jeg siterer fra en innstilling fra Aksjonsgruppa:

«I lys av de konstaterte ulovlighetene som er begått av Oslo Veivesen (dvs. Oslo kommune) og Oslo Vei A/S, er det oppsiktsvekkende at byrådet fortsatt lar denne saken behandles av næringsbyråd Sjøtveit. Hans mandat som generalforsamling i Oslo Vei AS gjør at uttrykket «på begge sider av bordet» blir et for svakt bilde for å illustrere hans manglende habilitet. Når vi dertil vet at Oslo Vei har en ensidig interesse av å opprettholde driften i Huken lengst mulig, var det ingen grunn til å forvente en balansert utredning. Notatet/utredningen er ikke bare ubalansert, men mangler de fleste kjennetegn på en plan».

Jeg kan huske for noen tiår siden i forbindelse med protester mot ulempene med Huken., at vi beboere snakket om det stramme arbeidsmarkedet. Vi ønsket ikke at arbeiderne skulle miste jobbene sine. Vi hadde omsorg og følte solidaritet, forøvrig honnørordet for sittende regjering (og LO). Rent umiddelbart virker det på meg som om dette nå er byttet ut med Orwells: «Alle mennesker er like, men noen er mer like enn andre».

I dag importerer vi arbeidere over en lav sko, som det heter, og det er ingen vansker beskjeftigelsesmessig sett for arbeiderne. Heller ikke asfaltproduksjonen i Huken er av en størrelse som betyr noe særlig i den store sammenheng, noe som går fram av statistikk over asfaltproduksjon. Men ledelsen i Oslo Vei har ingen som helst empati for husstandene som har måttet tåle og tie i mange år. Asfaltlukt, dieseldrevet tungtrafikk på veiene i nærområdet vårt, i år målt flere ganger til 1- én- lastebil/vogntog pr. minutt . Også Folkehelseinstituttet fremhever at sterke luktplager — les asfaltdamp/lukt — er kjent for å representere et stort problem for mange og vil kunne gi betydelig nedsatt livskvalitet.

Så kan man jo spørre seg hvorfor jeg kommer med dette nå. Det meste er jo kjent stoff fra tidligere i avisen, men det er ikke alle som har fått det med seg. Folk er forvirret og til dels resignerte over de mange merkelige utspill fra Oslo Vei og deres representanter. Oslo Vei står på som de alltid har gjort i de senere årene, med usannheter, tåkelegging og bløff i massevis. De bedriver med andre ord ren utmattelsestaktikk, på glanset og påkostet papir, må vite, hva har man ellers reklamebyråer for? «Miljøstasjonen Huken» er vel vitende om at returasfalt har stor verdi. At fylkesmannens vedtak lyder på maks 30.000 tonn, har de suverent sett bort fra. At de nå besitter ca. 240.000 tonn, har vært en kalkulert risk — som så mye annet.

Det er faktakunnskap til menigmann jeg nå ønsker å formidle. At tålmodighet er en dyd, vet vi, men Groruddøler er også kjent for ikke å stå med lua i handa! Nå har det blitt en folkereising her i Groruddalen, som sier nok er nok. Solidaritet med en prøvet befolkning, kan vi neppe vente fra Oslo Vei. Men vi kan stole på miljøpartiet Venstre. Jeg synes det er symbolikk i at det nettopp blir dette partiet som endelig har fått muligheten til å ta bomiljøet til Ammerud/Groruds befolkning på alvor.

Jeg ønsker god jul — også til folka i Huken — og husk: Det er ingen skam å snu! Videre tvi-tvi til byråd Hallstein Bjercke, som må ta over hvor Øystein Sjøtveit slapp

Anne-Karin Kjeldset
Grorud Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**