La meg bare minne om at vi i Norge kan velge å ta abort. Det viser seg at ni av ti gravide velger abort som løsning når det avdekkes Downs syndrom ved undersøkelse, og det er da et overdøvende tall som bør tas litt mer seriøst?
Vi ser jo i hvilket samfunn vi lever i, og det er dårlig plass for mennesker med ekstra behov. Det ser vi på nyhetene. Det jobbes hardt for å sortere ut mennesker som røyker, og det er viktig at vi alle jobber så mye som mulig for samfunnets beste.
Så hvorfor er det da så veldig viktig å tale de 90 prosent imot? Hva med å juble og støtte til fulle de siste 10 prosent som ville ønske et ds-barn velkommen og la de andre få velge det bort?
Tross alt vil samfunnet da ikke få ekstra økonomiske belastninger, foreldre vil ikke trenge å slite seg totalt ut og være ekstra bekymret for hvordan deres ds-barn vil ha det etter at de selv er borte og ikke minst; vonde historier som media kan boltre seg med vil reduseres.
Det er massevis av sortering allerede, og politikerne har en stor jobb å fokusere på at det ikke skal mobbes. Der skal ikke siles ut søkere ut fra navn (men ut fra faglige kriterier), man bør ikke sende skråblikk til dem som ikke er aktive i arbeidslivet av ulike grunner, og viktig bør det være å ikke fokusere på at det er bare vinnerne i idrett, arbeidslivet eller politikken som er de eneste man skal lytte til. Der er da nok av sortering som skjer og som man kan ta tak i?
Vi har alle en stor jobb med å skape et bedre samfunn for dem som faktisk vokser opp her og lever i sorteringssamfunnet hver dag. Alle har det travelt, det er veldig press på å skape verdier både for samfunnet og privat.
For undertegnede kan det virke som om de som får et ds-barn, aller helst burde ha en veldig god økonomi og mulighet til å følge dette barnet opp selv. Alternativet er at vi lager et lite samfunn i samfunnet som går saktere og som disse har en mulighet til å trives og fungere i. For blant alle oss vanlige borgere, så har vi ikke tid.
Jeg gjentar ordene til Aslaug Finsrud i avisen: «Valgfrihet hva er det? Jo, det er noe som politikerne tar for oss …» (Og jeg vet ikke hvor Finsrud står i denne saken.)
Politikere tror fort at de vet aller best. Jeg synes de skulle minne seg selv på at politikk er ikke private meninger, følelser eller ønske om makt. Politikk er ideologi som skal ha takhøyde nok og være fleksibel nok til å passe for folk flest. Velgerne stemmer på den ideologi som de tror på. Jeg tror ingen velger ønsker å få detaljstyring på livene sine?
Linda Risdal
Nedenes og stemmer Venstre